Den vanskeligste jobben å få er den første

Søknader sendes etter skoletid, CV-er finpusses for første gang, og mange møter opp fysisk i butikker og kafeer fordi de har fått høre at det viser initiativ. Noen er så heldige å få komme på intervju.

Likevel ender prosessen dessverre ofte likt. Et høflig avslag, eller ingen respons i det hele tatt.

Parallelt går den samme debatten i nyhetsbildet hvert år. Bedrifter varsler om mangel på folk, særlig i handel, service og reiseliv. Politikere diskuterer arbeidskraftbehovet i årene som kommer, og næringslivet etterlyser flere som kan stå i jobb.

Ikke for å snakke om den forebyggende effekten det å komme tidlig ut i arbeid har på unge og utenforskap.

Kontrasten er slående. Vi snakker stadig om behovet for arbeidskraft, men bedrifter vegrer seg for å slippe unge inn i arbeidslivet.

For arbeidsgivere er regnestykket ganske enkelt. En ung arbeidstaker krever ofte mer oppfølging i starten. De jobber færre timer, trenger opplæring og har naturlig nok mindre erfaring. Når kostnadene samtidig er de samme som for en mer erfaren arbeidstaker, er ikke valget vanskelig å forutse.

Da blir arbeidsgiveravgiftene akkurat det den ikke bør være; enda en grunn til å velge bort unge.

Resultatet er et politisk paradoks. Vi forventer at unge skal skaffe erfaring tidlig, samtidig som man gjør det dyrere å gi dem muligheten til nettopp det. Mange blir stående utenfor arbeidslivet i flere år før de i det hele tatt får starte.

Åpen

Unge Høyre vil derfor fjerne arbeidsgiveravgiften for ansatte under 25 år. Poenget er enkelt og greit å redusere risikoen ved å ansette en ung arbeidstaker. Senker vi terskelen for den første ansettelsen, får flere en fot innenfor.

Den første jobben handler nemlig om mer enn bare en lønnslipp. Det er der man lærer ansvar, samarbeid og ikke minst å innfri forventningene som arbeidslivet stiller. Selv om en lønnslipp i måneden gir unge et mer realistisk syn på penger, sparing og budsjettering, er det ikke bare unge dette lønner seg for. For samfunnet er det også god økonomi. De fleste som kommer tidlig inn i arbeid, blir værende i arbeid.

Norge kommer til å trenge flere hender i årene fremover. Da burde vi begynne med dem som allerede står klare, men som fremdeles venter på sitt første ja.