- Den var så fin, den fortjente ikke å dø

Det ni år gamle dyret som foreløpig bare kalles «Øglen» var feilernært og feilbehandlet i flere år før den havnet hos den dyrekjære biologen for en uke siden.

– Siden jeg hørte at den kom til å bli avlivet ganske kjapt hvis ikke jeg tok den, sa jeg ok, ta den med hit, så får jeg bare lære meg hvordan jeg behandler den, sier Tunstad.

Opp gjennom årene har mange dyr havnet i Tunstads hus på Tjøme.

Noen øgle har han aldri hatt før, så nå er det fullt fokus på å lese seg opp om skjeggagamers liv og helse.

I dag bor han sammen med hunden Ullabella (10), katten Pops (18) og slangen som bare kalles Slangen (30). Alle disse har riktig nok kommet dit på mer eller mindre naturlige måter.

Men skilpadden Daffen (30) flyttet inn da datteren Judith fant den rekende langs landeveien etter at alle feriegjestene hadde reist hjem, og ingen gjorde noe for å etterlyse den.

De siste 20 årene har Daffen hatt sin egen hule under en helle i innhegningen i hagen om sommeren. Om vinteren sover han i terrariet inne i Tunstads skrivestue og bibliotek.

Flere fugler har hatt kortere eller lengre pleieopphold hos familien.

Fiskemåken Loffen levde tett på familien i mange år etter at de fant ham halvt ihjelkjørt i veikanten for rundt 20 år siden.

– Fuglen ble bandasjert og holdt under en varmelampe gjennom vinteren, og utpå våren fløy den av gårde, forteller Tunstad.

Fiskemåken Loffen på besøk etter at han ble frisk. Foto: Erik Tunstad / Privat

Men måken kommer stadig tilbake og banket på dører og vinduer når den vil ha mat, selv om den har funnet ut at det er mer skalldyr og loff å hente hos naboen.

En sommerdag da Erik Tunstad sto på kjøkkenet kom fuglen plutselig flygende inn fra TV-stuen. Biologen hev seg rundt, fikk tak i speilreflekskameraet, og foreviget besøket.

– Jeg er ikke i tvil om at det er Loffen. Jeg kjenner ham igjen på det haltende ganglaget, sier han.

Fiskemåker kan bli over 30 år gamle.

Foto: Erik Tunstad / Privat

Den unge hønsehauken som prøvde å angripe uteburet med to parakitter i hagen for rundt 15 år siden, klarte han imidlertid ikke å redde.

– Den kom seg ikke igjennom den doble nettingen, og ble sittende utslitt på bakken utenfor. Det som skjedde tyder på at den var syk og desperat. Det viste seg at den nærmest var spist opp av hjortefluer, og døde få dager senere.

– Men kattuglen klarte seg. Den hadde nok truffet en frontrute og lå midt i veien da vi fant ham.

Foto: Erik Tunstad / Privat

Rett som det er kommer nye fiskemåkeunger på besøk. Om det er Loffens avkom, er ikke godt å si, men de holder til på taket av hovedhuset, og plutselig tar en av dem seg en tur inn i skrivestuen.

Foto: Erik Tunstad / Privat

Ny i huset

I skrivestuen har også skjeggagamen «Øglen» fått sitt nye hjem.

Der fikk den nylig, for første gang i sitt ni år lange liv, nyte strålene fra en nyinnkjøpt UV-lampe.

Ifølge biologen er det helt tydelig at det lille dyret ikke har fått det nødvendige lyset tidligere. Sammen med feil kosthold har det ført til både mangelsykdommer og et noe vanskapt skjelett.

– Han la seg flatt ned under lyset i et helt døgn og nøt det som om han var på Kanariøyene, forteller Tunstad.

– Han er også veldig glad i ekte sollys, så jeg tar ham med ut på gresset flere ganger om dagen.

– Er du ikke redd for at han skal løpe fra deg?

– Nei, jeg passer godt på at han ikke forsvinner ned i hull eller steder hvor jeg ikke kan få tak i ham. Og han løper ikke fortere enn meg.

Når den lille øglen er ute, tar den for seg av kløverblomster, løvetannblader og annen plantekost som skjeggagamer bør ha.

– Og hvis det kommer en humle eller flue innenfor rekkevidde, er han kjapt borte og snapper den til seg. Han er fantastisk god til å fange insekter, sier Tunstad.

Reddet fra avlivning

Veien til Tunstads hjem gikk via datteren Judith, som også er biolog og jobber i universitetsmiljøet.

– Det som skjedde var at den opprinnelige eieren måtte flytte, og ikke kunne ta med seg dyret. Skjeggagamen ble igjen i terrariet i kjelleren. Huset ble leid ut til studenter, og de fikk i oppgave å passe på øglen.

De hadde ingen kunnskap om hva dette krevde, og var heller ikke spesielt interessert i å ta seg av dyret.

– Det var de som kontaktet datteren min, fordi de visste at hun var en av Norges største dyrevenner, og allerede hadde tatt til seg flere dyr. Men siden hennes hybel allerede var full, kom hun til meg og ba om hjelp.

– Jeg fikk da beskjed om at øglen kom til å bli avlivet hvis ikke jeg tok meg av den. Og denne var jo så fin, den fortjente ikke å dø! sier Erik Tunstad.

Foto: Mona Langset, VG

Skjeggagamen begynner å bli gammel.

– Så vidt jeg har klart å google meg til, har den kanskje tre års tid igjen. Jeg skal prøve å gi den et godt liv i disse tre årene, sier biologen.

Flere reptiler i Norge

I 2017 ble totalforbudet mot å holde reptiler i Norge opphevet, og flere typer slanger, skilpadder og øgler ble tillatt. Skjeggagamen var en av dem.

– Det er nok mange som har oppdaget at det er vanskeligere å ha slike dyr enn de trodde, og det kan nok ha ført til noen tragedier, sier Erik Tunstad.

Han ser likevel ikke på reptilhold som noe stort problem.

– Min erfaring er at reptileiere flest bryr seg veldig mye om dyrene sine og er flinke til å tilegne seg den nødvendige kunnskapen.

Foto: Mona Langset, VG

Erik Tunstad ser problematikken i et større perspektiv:

– Risikoen for at en hund eller katt blir ulykkelig og mishandlet er ekstremt mye større. Hvorfor skal man være så bekymret for akkurat reptiler, når det er svært vanlig at foreldre skaffer katter og hunder til barna sine, som ender opp med å bli ignorert, eller til og med dumpet når familien skal på ferie?

Sommeren er høysesong for å kvitte seg med kjæledyr, og Dyrebeskyttelsen opplever bruk- og kastmentaliteten på nært hold.

Erik Tunstad understreker at uansett hva slags dyr du skaffer deg – om det er en reptil eller et med myk pels – så gjelder det samme: Du har en absolutt plikt til å sette deg inn i dyrenes behov. Og gi dem det de trenger.