Politiet om stalking: – De blir helt besatt, som en avhengighet

2 hours ago 1

Øst politidistrikt har flest stalking-saker i landet og også høyest bruk av omvendt voldsalarm
Politiet mener få tiltak fungerer mot stalkere og etterlyser bedre verktøy.
Øst politidistrikt peker på tidlig identifisering, godt samspill og veiledning i saker som nøkkelfaktorer for suksess.

VG har tidligere skrevet historien om Rahavy, som ble alvorlig personforfulgt av en mann som til slutt drepte henne i 2024.

I år er det ti år siden Norge fikk en egen lovbestemmelse mot stalking.

Men svært få saker registreres som dette hos politiet.

Stalking-eksperten VG tidligere har intervjuet sier at politiet som oftest venter til det er for sent.

Lov mot «stalking»

§ 266. Hensynsløs atferd
«Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.»
§ 266a. Alvorlig personforfølgelse
«Den som gjentatte ganger truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse, straffes med fengsel inntil 4 år.»

Tall VG har innhentet viser at de aller fleste politidistriktene i landet har 0-5 saker registrert som dette i fjor.

– Sånn som det er nå, så tror jeg det er tilfeldig hvor mye som blir gjort i den enkelte sak, og om det i det hele tatt blir tenkt på som en stalkingssak. Og det gjelder jo vårt distrikt også, sier Kristina Emilie Bruusgaard fra Øst politidistrikt.

For eksempel at Øst politidistrikt i fjor 38 saker registrert på stalking-paragrafen, mens Oslo kun har 14 - til tross for at Oslo er større enn Øst.

Rahavy ble utsatt for massiv personforfølgelse, der mannen blant annet festet GPS-er på bilen hennes for å forfølge henne.

Øst politidistrikt skiller seg nemlig kraftig ut: Ingen har hatt flere §266a saker, altså alvorlig personforfølgelse, enn dem. De har nesten like mange som resten av landet til sammen.

– Det handler ikke om at vi har flere stalkere i vårt distrikt. Det handler om at vi vurderer det riktig og faktisk bruker bestemmelsen for alvorlig personforfølgelse når vi ser et mønster, forteller Bruusgaard.

Stalking består ofte av handlinger som hver for seg ikke nødvendigvis er straffbare, men som samlet utgjør et mønster.

– Derfor får politiet ofte ikke helt tak i hva det er, ofte fordi man ikke ser på historikken mellom partene, sier Bruusgaard.

Uten å se mønsteret klarer politiet ofte ikke å samle nok bevis som nettopp kan dokumentere denne vedvarende jakten fra stalkeren på fornærmede.

Tre suksessfaktorer

Politiet peker på tre grunner til at Øst har lyktes bedre i å identifisere stalking enn andre distrikter:

– Vi har god samhandling mellom påtale, etterforskere, risikoanalytikerne og oss som rådgivere, som er viktig for å både få etterforsket godt nok og få på plass de tvangsmidlene som fungerer.

Det andre er at man identifiserer tidlig om dette kan være stalking.

Det tredje er veiledning i konkrete saker.

Og her kommer de to inn. For mens Kristina Bruusgaard er politiadvokat og jurist i politiet er Hans Christian Dragvoll politibetjent. Den ulike kompetansen gjør at de utfyller hverandre.

Sammen leser de hver uke gjennom innkommende anmeldelser for å plukke ut mulige stalkingssaker.

– Vi må jo lese gjennom alle sakene. Og vi kan ikke lese nøye gjennom alt for det kommer inn uhorvelig mange i løpet av en dag. Men vi plukker ut de typene der vi vet at sannsynligheten for at stalking-saker ligger er mye større enn andre.

Da kommer Kristina Emilie Bruusgaard og Hans Christian Dragvoll inn. For stalking krever kompetanse det tar tid å utvikle.

Samtidig er politiet ærlige på at stalkere er vanskelige å håndtere, og krevende å finne løsninger som gir god effekt:

– Og det er jo lite behandling mot det. Dette er viktig informasjon til politiet, fordi det betyr at det er noe vi må ta tak i.

De advarer mot å tro at et forelegg eller kort varetektsfengsling er nok til å stoppe en stalker. I mange tilfeller må mer til:

– Veldig ofte så er jo funksjonsfallet så betydelig at det vil kreve både lengre tid og stor innsats for å komme opp igjen, enn et forelegg eller en kort varetektsfengsling, sier Bruusgaard.

Det kan for eksempel være rusbehandling og psykisk helsehjelp.

Hun sammenligner stalkerens tankesett med et kaninhull:

– Det er jo nettopp som det har blitt beskrevet med å falle ned i det der kaninhullet. At de ligger og pønsker ut neste trekk.

– De blir helt besatt, som en avhengighet.

Fornærmedes hverdag endres

De ser omvendt voldsalarm kan fungere mot stalkeren. Da har også politiet kontroll over hvor personen befinner seg.

Dragvoll viser til at ordningen fungerer også i saker uten fysisk vold, slik som stalkingssaker.

– Det vi så, umiddelbart var jo hvor effektfullt det er mot mennesker som bryter besøksforbud, forteller Dragvoll.

Etter en lovendring i 2024 ble det langt enklere å iverksette besøksforbud med elektronisk kontroll raskt, og politiet i Øst har brukt virkemiddelet aktivt.

Øst politidistrikt har også mest bruk av omvendt voldsalarm, også kjent som elektronisk kontroll, av alle politidistrikter i Norge.

De mener omvendt voldsalarm gir en helt annen trygghet for de som blir utsatt for stalking.

– Det er én ting å motta drapstrusler fra en person man ikke vet hvor befinner seg, men noe helt annet å få meldinger fra en person som politiet vet hvor er, og som vil komme hvis sonen brytes.

– Det gir selvfølgelig en helt annen trygghetsfølelse for fornærmede, sier Dragvoll.

Ifølge politiet er det svært få som faktisk bryter sonen når de først har fått på seg en omvendt voldsalarm.

At omvendt voldsalarm er veldig stigmatiserende, mener Dragvoll er overdrevet og et argument som ikke bør ilegges så stor vekt. Den kan lett skjules under buksekanten:

Selv har han forsøkt å gå med det en måned for å teste hvordan det er for den som får det ilagt, og syntes ikke det var særlig krevende eller synlig.

– Dessuten er det voldsutøver, eller stalkeren, som skal bære byrden av at de ikke klarer å holde seg unna personen de har besøksforbud mot, sier Dragvoll.

Selv om politiet ikke er i mål med hvordan de håndterer og følger opp stalking-saker, så mener Bruusgaard og Dragvoll at situasjonen blir bedre:

– Vi tror ikke vi er i mål ennå, for å si det sånn. Men jeg tror vi er på en riktig vei.

Tips oss illustrasjon