2 weeks ago
16
Politidirektoratet legger onsdag frem sin trusselvurdering for 2026.
I den beskriver politiet i detalj hvilke trekk ved kriminaliteten i Norge som er farligst for sikkerheten i det norske samfunnet.
– I 2025 avdekket vi flere tilfeller av vold som handelsvare. Det er bekymringsfullt at kriminelle utnytter unge til å begå vold, samtidig som det utfordrer tryggheten i samfunnet, sier politidirektør Håkon Skulstad i rapportens forord.
– Politiet må omstille seg for å møte et komplekst kriminalitetsbilde og en krevende geopolitisk situasjon, sier Skulstad.
– Den alvorlige kriminaliteten dette året viser en utvikling vi ikke har sett tidligere, sier politidirektøren under en pressekonferanse onsdag.
Dette er utviklingene politiet trekker frem som mest alvorlige nå.
Tjener grove narko-penger
Politiet skriver i sin rapport at kriminelle narkotikanettverk er særlig fremtredende, og at slike nettverk finnes i samtlige politidistrikt i Norge.
– I tillegg er bruk av vold i det offentlige rom ofte knyttet til narkotikakriminalitet. Mange aktører knyttet til narkotikanettverk har vært involvert i alvorlige voldshendelser. Flere har tilgang på skytevåpen, står det i rapporten.
Organisert kriminalitet defineres som en av de største sikkerhetstruslene i både Norge og resten av Europa, og nettverkene opererer på tvers av landegrenser.
De drives av jakt på profitt, og narkotikahandel kan være svært lønnsomt.
Politiet sier salg av kokain og cannabis i Norge kan gi en fortjeneste på dobbelt av kostnaden. For andre stoffer kan den være mye høyere – og politiet mener MDMA-salg gir en fortjeneste ganget med elleve.
– Narkotikaprisene i Norge er blant de
høyeste i Europa, og dette bidrar til å gjøre Norge til et attraktivt
marked for transnasjonale kriminelle nettverk, skriver politiet i rapporten.
Ungdom med granater
De organiserte nettverkene er også de hardeste på å rekruttere ungdommer til å utøve vold for seg.
Ungdommene rekrutteres gjennom sosiale medier som Instagram, Tiktok og Snapchat. Så blir de bedt om å sende faksimile av pass eller annen ID, før bakmennene bruker informasjonen til å presse dem til ulike oppdrag.
– Politiet er bekymret for at unge som rekrutteres til voldsoppdrag utsettes for press, tvang og trusler fra kriminelle nettverk både før, under og etter oppdraget, skriver politiet.
Det er i stor grad svenske kriminelle nettverk som har stått for bestillingsvold gjennomført av norske ungdommer.
– Bruk av vold som handelsvare rettes hovedsakelig mot andre kriminelle aktører, sier politiet.
Når mindreårige blir involvert, og våpen som håndgranater blir tatt i bruk, mener politiet imidlertid at risikoen øker for at volden kan treffer feil mål eller skader
utenforstående.
Ideologiske hackere
Internett er ikke bare åsted for organiserte kriminelles rekruttering. Andre typer lovbrytere trenger ikke granater for å ramme sine mål.
– I april 2025 hacket en pro-russisk gruppering styringssystemene til en vanndemning i Bremanger. Det er et eksempel på et ideologisk motivert angrep mot operasjonell teknologi i Norge, skriver politiet.
De er bekymret for potensialet for politisk motiverte dataangrep, som de beskriver med begrepet hacktivisme.
– Fenomenet omfatter mer enn tjenestenektangrep, og inkluderer også informasjons- og datatyveri, lekkasje og spredning av stjålet informasjon samt annen digital kriminalitet utført med politisk eller ideologisk motivasjon, står det i rapporten.
En særlig bekymring er såkalte bakdører i datasystemer, som kan la uvedkommende få tilgang til systemene.
Politiet trekker frem bakdørene som er oppdaget i systemene på de kinesiske elbussene, levert av kinesiske Yutong.
– Selv om det er usikkert om det var gjort med vilje, utgjør det et betydelig sikkerhetshull, skriver politiet.
Grotesk manipulasjon
I lukkede forum på nettet sitter andre bakmenn som er motivert av hverken ideologi eller et jag etter penger, beskriver trusselvurderingen.
– Handlingene drives i stedet av ønsket om makt, spenning og anerkjennelse i lukkede nettsamfunn der vold, fornedring og kvinnehat gir status, heter det i rapporten.
I disse nettsamfunnene blir det et mål å påføre mest mulig skade på offeret gjennom manipulasjon og press.
Forumene preges av «ulike varianter av en ekstremt voldsforherligende kultur». Ofrene er gjerne yngre jenter, mens gjerningspersonene oftest er gutter i alderen 14-17 år.
Først manipulerer de offeret ved å spille på felles erfaringer og romantiske følelser. Så bruker de dette å manipulere dem til å sende eksplisitte bilder eller utleverende detaljer om seg selv.
– Når et eller flere potensielle pressmiddel er etablert, endrer tonen seg, forklarer politiet. Gradvis presses offeret til å gjennomføre mer krevende utfordringer.
– Eksempler er selvskading ved å rispe brukernavnet til
manipulatoren inn i huden, onani ved bruk av kniv eller
kaktus, svimerking av hud, voldtekt av familiemedlemmer
og tortur av egne kjæledyr, lister politiet opp.
Ofre og medlemmer i de dystre gruppene sitter ofte spredd på tvers av landegrenser.
– Prosessen søker å bryte ned offeret psykisk, og få offeret til å ødelegge så mye for seg selv at de tar sitt eget liv på direkteoverført video, skriver politiet videre.
Svindler staten for store summer
Politiet beskriver også økonomisk kriminalitet som en betydelig trussel mot samfunnssikkerheten.
Ulovlig økonomisk aktivitet tapper den norske staten for store beløp, mener de.
– I den grad organiserte kriminelle lykkes i kriminalitet på bekostning av våre felles verdier, kan dette på sikt føre til en redusert tillit til våre systemer og undergraving av velferdsstaten, skriver politiet.
Én del av dette er identitetstyveri hvor digitale personopplysninger blir brukt til å begå bedrageri.
– Misbruk av eID kan potensielt generere ulovlig utbytte på flere millioner kroner gjennom bedrageri og manipulering av offentlige registre, advaerer politiet.
I tillegg forteller politiet om saker hvor kriminelle aktører – også fra organiserte nettverk – søker på norske ordninger for støtte og tilskudd, uten å ha noe reelt dokumentert behov.
– Faren for misbruk er særlig stor i forbindelse med ordninger som er basert på tillit og hvor det er lite kontroll. Mer effektive digitale systemer og forvaltningsprosesser kan skape større brukervennlighet, men kan også gjøre det enklere å begå kriminalitet, skriver politiet.
– Ordningene utgjør samlet sett utbetalinger på flere milliarder kroner. De siste årene har flere personer blitt domfelt for bedrageri i forbindelse med slike tilskuddsordninger.
English (US)