Derfor er amerikanske krigsskip på vei mot Iran

Mens amerikanske krigsskip har blitt sendt til Midtøsten, foregår det et intenst diplomatisk spill i kulissene for å hindre en storkrig.

Her er det du trenger å vite om den igjen anspente situasjonen mellom USA og Iran.

«En vakker armada»

USA har flyttet en massiv militærflåte opp til Irans dørstokk. President Trump har selv beskrevet styrken som en «vakker armada».

Hangarskipet «USS Abraham Lincoln» er ifølge Donald Trump på vei mot Iran.

Skipet kan huse rundt fem tusen soldater og 65 kampfly.

Hangarskipet følges også av minst tre Arleigh Burke-klasse destroyere, som fungerer som utskytningsramper for missilangrep.

Fra den nåværende posisjonen utenfor Oman er slagkraften enorm: Hvis USA velger å for eksempel avfyre Tomahawk-missiler, kan disse treffe mål i Iran.

Bakgrunnen er de landsomfattende protestene i Iran som begynte i desember.

Titusenvis av iranere har demonstrert og krevd at regimet går av.

Iranske myndigheter har svart med ekstrem vold.

Ifølge menneskerettsgrupper som Iran Human Rights (IHR) og HRANA er dødstallene nå bekreftet til over 3400, ubekreftede rapporter antyder at tallet kan være så høyt som 30.000, etter de blodigste dagene 8. og 9. januar.

Advart om «store konsekvenser»

Den 13. januar skrev Donald Trump det mange tolket som at et amerikansk angrep var rett rundt hjørnet:

«IRANSKE PATRIOTER, FORTSETT Å DEMONSTRERE – TA OVER INSTITUSJONENE!!! HJELPEN ER PÅ VEI.»

Trumps lovnader om hjelp har blitt møtt med både håp og skepsis.

For mange demonstranter er støtte fra verdens mektigste mann et livsviktig signal om at verden ser dem.

Andre frykter at Trumps hjelp betyr kraftige bomber som vil ramme sivilbefolkningen, slik man så under den korte, men intense «12-dagerskrigen» i juni 2025.

Iran har advart om «store konsekvenser» hvis USA går til angrep.

Blant annet har landet advart nabolandene at de ikke vil nøle med å angripe amerikanske baser i Midtøsten.

I Teheran avduket nylig kommunen en gigantisk plakat med fargene til det amerikanske flagget og beskjeden:

«Den som sår vind, skal høste storm».

Hva kan skje nå?

Donald Trump har sagt at han vil «holde alle muligheter åpne»

I dag kom han med nye trusler mot Iran på Truth Social:

«Forhåpentligvis vil Iran raskt 'komme på banen' og forhandle frem en rettferdig og rimelig avtale – INGEN ATOMVÅPEN – en som er god for alle parter.»

Et av de mest diskuterte scenarioene er at USA går etter strategiske mål mot Revolusjonsgarden.

Ved å bombe kommandosentraler og etterretningsposter, kan USA svekke regimets evne til å kontrollere sivilbefolkningen.

Et annet scenario er at USA angriper Irans livslinje, som er oljeeksporten.

Bombing av oljeraffinerier, terminaler og kritisk infrastruktur kan kvele en allerede skrantende økonomi.

Ut ifra de siste truslene virker den amerikanske presidenten interessert i «en god deal».

«Som jeg sa til Iran en gang før: GJØR EN AVTALE! Det gjorde de ikke, og resultatet ble 'Operasjon Midnight Hammer' – en omfattende ødeleggelse av Iran. Det neste angrepet vil bli langt verre! Ikke la det skje igjen», skrev Trump i dag.

Det var Donald Trump trakk seg fra den forrige atomavtalen med Iran i 2018.

Da Israel angrep Iran i sommer, var USA og Iran dypt inne i forhandlinger om en ny avtale.

Irans utenriksminister har flere ganger sagt at Iran deltok i disse forhandlingene «i god tro», bare for å bli møtt med bomber midt under samtalene.

Trump virker nå interessert i å få Iran tilbake til forhandlingsbordet for å undertegne en ny og langt strengere atomavtale enn den forrige.

Intenst diplomati fra Qatar og Tyrkia

Spørsmålet er hvor svekket regimet egentlig er.

Talsmannen for det iranske utenriksdepartementet har sagt at «kommunikasjonslinjene med USA forblir åpne».

Samtidig har flere i makteliten advart om at forhandlinger nå vil være en «nasjonal ydmykelse».

Det beskrives av hardlinere som en ren kapitulasjon og et tegn på svakhet.

Mens utenriksminister Abbas Araghchi har åpnet en diplomatisk kanal, har landets mektige leder for domstolene advart mot å vende tilbake til forhandlingsbordet og krevd nådeløs behandling av alle som protesterer.

For nabolandene rundt kan et amerikansk angrep mot Iran være katastrofalt.

Frykten er ustabilitet, en massiv flyktningbølge og rystelser i energimarkedet.

Mens flåten har vært på vei, har Qatar og Tyrkia jobbet for å hindre at regionen bryter ut i krig.

Saudi-Arabia, Qatar og Kuwait har også sagt at deres luftrom eller land ikke skal bli brukt til angrep mot Iran.

Ifølge Tyrkias utenriksminister er Iran er klar for forhandlinger.

Spørsmålet er hvor langt Iran strekker seg og om USA gjør alvor av truslene.

Interessert i mer fra utenriks? Hør redaksjonens siste podkast