Derfor er han i retten

Rettssaken mot Marius Borg Høiby (29) har pågått i en måned. Første rettsdag var stappfull av pressefolk og andre som av ulike grunner ville få med seg en av norgeshistoriens mest omtalte straffesaker. 

Siden har oppmøtet variert, og det har flere dager vært flere ledige plasser i hovedsalen enn opptatte. En av dem som har vært i retten hver dag er Mads Sjøgård Pettersen (42).

Han er kjent for mange som skuespiller, særlig i «Troll»-filmene. 

Derfor er han her

Han var hemmelighetsfull om bakgrunnen for dette, fram til noen uker inn i rettssaken. 

Da skrev Bergens Tidende at han på oppdrag for Den Nationale Scene (DNS)-produserte teaterstykket «Sønnen», som skal settes opp i Bergen i juni. Denne gangen har han rolle som regissør.

– Det kan bli så betent at det kan oppleves som spekulativt å lage teater om dette. Men fra vår side handler det om et genuint ønske om å snakke om en ung mann som har gått seg bort. Om drikkekultur, om sex, om mannlig seksualitet, og om de tingene vi står i nå, da, som samfunn, forklarer Pettersen til TV 2.

– Det er lett å si at Marius Borg Høiby er en drittsekk eller et monster som ikke har noe med oss å gjøre. Men det er jo ikke det som er sannheten. Han er jo et produkt av vår samtid. Og han er som mange menn, dessverre, sier regissøren. 

TV 2 har vært i kontakt med Høibys forsvarer Ellen Holager Andenæs, som ikke har noen kommentar til saken.

Ingen skal spille Høiby

Han har fått med seg teatersjef Solrun Iversen til Oslo tingrett for å snakke om prosjektet. 

– Det som er viktig for meg å si, er at vi ikke skal lage en iscenesettelse av rettssaken, sier hun.

– Det er sikkert mange som lurer på dette. Er om noen som skal spille Marius Borg Høiby, eller de fornærmede i saken?

– Det kan vi svare nei på.

LAGER TEATER: Teatersjef Solrun Iversen besøker Oslo tingrett. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Sjøgård Pettersen er i rettssalen sammen med sin kunstneriske partner Kate Pendry, som skriver stykket.

– Sånn som det ser ut nå, skriver vi en fiksjon, men som er inspirert av virkelige hendelser, sier han.

Han forklarer at også kongehuset kommer til å være en del av stykket på en eller annen måte. En annen betent sak for kongefamilien er de såkalte Epstein-filene, hvor kronprinsesse Mette-Marits vennskap med ham har konkurrert mot Høiby-saken om overskriftene.

– Det er vanskelig å snakke om Marius Borg Høiby uten å snakke om kongehuset. Og det er vanskelig å snakke om kongehuset akkurat nå uten at vi kommer inn i det. Så får vi se hvor stor del av det det er. Men vi beveger oss jo innenfor samme tematikk, dessverre, sier regissøren.

Om rettssystemet: – Enorm verdighet

Teatersjef Iversen presiserer at stykket tar etikken på alvor, og at de ikke er ute etter å skape kontroverser.

– Vi kommer til å ha advokater som går over dette manuset, og som ser over det som skal gjøres. Samtidig er vi opptatt av å ha tydelige etiske retningslinjer for hvordan vi jobber med dette materialet, sier hun.

ETISK KREVENDE: Mads Sjøgård Pettersen og Solrun Iversen forteller at teaterstykket «Sønnen» byr på en rekke etiske utfordringer. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Sjøgård Pettersen forteller også om hvordan han opplever å være så tett på rettssaken.

– Jeg synes det er fantastisk å se rettssystemet i sitt fulle virke. Det er en enorm verdighet over det. Samtidig er det fantastisk å se hele pressekorpset som prøver så godt de kan å få ut informasjon. Jeg føler at vi nesten jobber litt ved siden av hverandre. Og så får jeg et enormt hjerte for de fornærmede, og deres familier. Samtidig har jeg også et hjerte for Marius, hans familie og alt det de står i, sier han. 

Teatersjefen forteller at det er sjelden teateret tar opp dagsaktuelle temaer, og at man ofte er i etterkant. Hun sier også at teateret ofte bruker gamle klassikere som er evig aktuelle. 

Opptatt av privatlivet

I 2018 og 2019 skapte teaterstykket «Ways of Seeing» stor kontrovers. Det var en del av bakgrunnen for straffesaken mot Laila Anita Bertheussen, tidligere samboer av daværende justisminister Tor Mikkel Wara. 

– «Ways of Seeing» er et veldig godt eksempel på noe som reiser debatten om hva kan teater være. Hva som er vårt mandat i samfunnet, og hva det kan og ikke kan være. Og jeg kan si med sikkerhet at det er veldig mange ting som er annerledes enn «Ways of Seeing». Dette er for eksempel ikke et verk som kommer til å overskride noens privatliv, slår Iversen fast. 

Hun savner at teateret tar opp dagsaktuelle temaer, og viser til at Henrik Ibsen i sin tid var modig på dette området. 

– Han tok helt konkrete saker og løftet dem inn på scenen. Og skrev stykkene parallelt med at ting skjedde. Det har vi litt sluttet med i norsk teatertradisjon, sier Iversen.

– Selvfølgelig er det krevende etisk. Men samtidig handler det om å tilby det til den offentlige samtalen. Vi tror vi har noe å tilføre som er mer nyansert, som går dypere, og som er mer kollektivt orientert. Og vi tror at det trengs når en sånn sak skaker samfunnet vårt i så stor grad som denne gjør. Det reforhandler veldig mye av våre moralske begrep. Og det referansepunktet eier alle i Norge akkurat nå, avslutter hun.