Derfor kan Norge få en nøkkelrolle i Trumps fredsplan

2 hours ago 1

Våpenhvilen som trådte i kraft mandag, markerer starten på den virkelig krevende fasen: Å forhandle fram varig fred i Midtøsten.

De neste månedene blir avgjørende for om freden holder.

I forbindelse med fredssamtalene, har VG intervjuet Salman Shaikh. Han er administrerende direktør i The Shaikh Group som legger til rette for uformelle og fortrolige samtaler mellom relevante stater i Israel–Palestina-konflikten.

Han peker på ett land som kan få en nøkkelrolle: Norge.

Trump-effekten

Gissel- og fangeutvekslingen var første steg i Donald Trumps plan for å avslutte krigen. Mandag gikk den tilsynelatende smertefritt for seg.

Den neste fasen er langt mer krevende: Hamas skal avvæpnes, israelske styrker trekke seg delvis ut, og en internasjonal fredsstyrke skal overta ansvaret på bakken.

Parallelt foreslår Trump et teknokratisk styre – et «Board of Peace» – med internasjonal tilsyn.

Planen lover gjenoppbygging, amnesti for avvæpnede Hamas-medlemmer, en økonomisk sone og fri bevegelse for sivile.

Til slutt åpnes veien mot palestinsk selvstyre og en tostatsløsning.

Men planen krever omfattende internasjonal koordinering, politiske garantier og langsiktig ansvar.

Ifølge Shaikh er fredsprosessen allerede mer internasjonal enn noen gang.

Salman Shaikh

Administrerende direktør i The Shaikh Group og tidligere spesialassistent for FNs fredsmegler i Midtøsten, Terje Rød-Larsen.

– President Trumps diplomati har allerede ført til internasjonal oppslutning, i hvert fall når det gjelder å avslutte krigen i Gaza, sier Shaikh:

– Det er enestående hvordan amerikanerne har jobbet med regionale og internasjonale allierte, særlig Qatar, Egypt og Tyrkia.

Tror du Trumps plan kan gi varig fred?

aJabNeicFor tidlig å si

Disse landene har presset Hamas, mens USAs fokus har vært Israel. Dette gir mulighet for et bredt rammeverk, ifølge Shaikh, men også behov for en aktør som kan holde trådene samlet.

Her peker mange diplomater på FN. Og her kan Norge bli viktig.

Norge i sentrum

Foreløpig har Indonesia alene gitt sin åpne støtte til Trumps internasjonale hær. Men flere land nevnes: Egypt, Jordan, Tyrkia, Pakistan og enkelte EU-land som Frankrike og Italia.

For å få dem med trengs insentiver: Politisk innflytelse, sikkerhetsgarantier, økonomiske gevinster og FN-mandat.

Her kan Norge – som sent søndag kveld ble invitert inn i den eksklusive forhandlingsgruppen i Sharm el-Sheik – bidra, ifølge Shaikh:

Som brobygger kan Norge forhandle fram garantier og sikre at styrken får legitimitet i FN-systemet. Norge kan også bidra sivilt – med gjenoppbygging og institusjonsbygging – der militære ikke er sentralt.

THAER GANAIIM / PALESTINIAN AUTHORITY HANDOUT / EPA / NTB

Norge har unik erfaring fra Oslo-prosessen, tillit hos palestinerne og troverdighet i FN.

Likevel har landet vært påfallende fraværende i diplomatiet som har pågått til nå. Det må snu, sier den erfarne analytikeren:

– Jeg tror Norge har en svært viktig rolle å spille, både når det gjelder å fremme og bygge palestinsk enhet.

Bør Norge ta en større rolle i fredsplanen?

aJabNei

Eide sier etter forhandlingene i Egypt at samtlige som deltok stiller seg bak Trumps 20-punkts-plan.

– Det er dette vi jobber med. Det er denne planen som gjelder.

Espen Barth Eide

Utenriksminsiter i Støre-regjeringen

Det sier han til NRK tirsdag. Norges fokus inn i den videre forhandlingen, når den umiddelbare nøhjelpsfasen er over, vil være «varige politiske løsninger.

– Det må være et palestinsk styresett i Gaza, og vi må forent Gaza og Vestbredden under et felles palestinsk styre, legger han til.

Norge garanterer også 50 millioner kroner til private investeringer i Palestina gjennom Verdensbankens fond for Vestbredden og Gaza.

Kjernen av Trumps plan

I hjertet av Trumps plan ligger det mest omstridte forslaget: En internasjonal stabiliseringsstyrke i Gaza.

Den skal sikre ro og orden, trene palestinsk politi, samarbeide med Israel og Egypt om grensekontroll, hindre våpensmugling og legge til rette for at israelske styrker kan trekke seg gradvis ut.

Dette er ikke en kort innsats – men en langsiktig sikkerhetsmodell.

For å fungere må styrken ha et klart FN-mandat, bred legitimitet og politiske garantier, uttalte Shaikh til VG.

Trumps plan kort fortalt

Gisselbyttet markerer første fase av Trumps plan for å få slutt på den dødeligste krigen i historien til den israelsk-palestinske konflikten.

Andre fase krever at Hamas avvæpnes, at israelske styrker trekker seg bredere tilbake fra Gaza, og at en internasjonal stabiliseringsstyrke utplasseres i det palestinske området.

Diplomater forventer at det blir langt mer komplisert å få Israel og Hamas til å godta den andre fasen av Trumps plan, enn den første.

Alle de 20 punktene

Ifølge Det hvite hus, er dette Trumps 20-punktsplan:

Gaza blir en avradikalisert, terrorfri sone uten trussel mot naboer.
Gaza gjenoppbygges til fordel for egen befolkning, som har lidd mer en nok.
Ved aksept fra begge parter, stanser krigen umiddelbart, IDF trekker seg ut til det som er avtalt, avbryter militær aktivitet, fryser frontlinjer og forbereder gisselutveksling.
Alle gisler (levende og døde) returneres innen 72 timer.
Israel løslater 250 livstidsfanger + 1700 arrestert etter 7. oktober.
Hamas-medlemmer som avvæpner seg får amnesti eller trygg passasje.
Ved godkjennelse av avtalen, starter full nødhjelp til Gazastripen straks, inkludert gjenoppbygging av infrastruktur og sykehus.
Hjelpen skal distribueres gjennom FN, Røde Halvmåne mfl.; Rafah-grensen åpnes etter 19. jan-avtalen.
Gaza vil styres midlertidig av en teknokratisk, upolitisk, komité med internasjonalt tilsyn – «Board of Peace» ledet av Donald Trump og tidligere britisk statsminister Tony Blair. Komiteen vil bestå av «kvalifiserte palestinere» og internasjonal eksperter.
En Trump-ledet utviklingsplan lanseres for investeringer og arbeidsplasser.
Det vil bli opprettet en egen, økonomisk sone.
Ingen tvinges til å forlate Gaza; folk kan bli, reise og returnere fritt. Vi oppfordrer folk til å bli og vil gi dem muligheten til å bygge et bedre Gaza.
Hamas og andre fraksjoner får ingen styringsrolle, hverken direkte eller indirekte. Militær infrastruktur og våpenproduksjon skal ødelegges og ikke gjenoppbygges.
Regionale partnere garanterer at Hamas og andre fraksjoner holder seg til avtalen og at nye Gaza ikke utgjør en trussel for sine naboer eller egen befolkning.
USA vil jobbe med arabiske og internasjonale partnere for å etablere en midlertidig, internasjonal stabiliseringsstyrke (ISF). Stabiliseringsstyrken vil trene og støtte palestinske politistyrker i Gaza. Stabiliseringsstyrken vil fungere som en langsiktig, intern sikkerhetsløsning, og den vil jobbe med Israel og Egypt for å sikre grenseområder. Det blir kritisk å hindre at ammunisjon entrer Gaza, og sikre trygg flyt av varer for å bygge opp Gaza.
Israel skal ikke okkupere eller annektere Gaza. Idet ISF oppnår kontroll og stabilitet, vil IDF trekke seg gradvis ut etter målbare milepæler bestemt i enighet mellom IDF, ISF, garantister og USA. Samtidig vil midlertidige sikkerhetssone beholdes.
Dersom Hamas utsetter eller avviser avtalen, iverksettes punktene over, samt nødhjelpen, i «terror-frie områder» overlevert fra IDF til ISF (den midlertidige stabiliseringsstyrken).
En interreligiøs dialogprosess vil fremme toleranse og sameksistens, og vil søke å endre holdninger blant palestinere og israelere ved å vektlegge fordelene som kan komme fra fred.
Når reformer er gjennomført og gjenoppbygging pågår, åpnes vei mot palestinsk selvstyre og statsdannelse, som anerkjennes som et legitimt ønske for det palestinske folket.
USA vil etablere politisk dialog mellom Israel og palestinerne for fredelig og velfungerende sameksistens.

Men fredsbevarende styrker i Midtøsten har en lang og brokete historie.

FN sendte sine første observatører kort tid etter Israels uavhengighet i 1948 – og de står der fortsatt.

Men at Trump har åpnet for en slik styrke, gjør diskusjonen aktuell igjen.

– Vi må bevege oss raskt mot israelsk tilbaketrekning og etablering av et palestinsk komité, samt en viss grad av internasjonal tilstedeværelse, sier Shaikh til VG.

Men rammene for styrken er uklare: ingen vet hvem som skal delta, hva fredsstyrken skal gjøre eller hvem som vil bidra i den.

Og får FN, som både Netanyahu og Trump har kritisert kraftig de siste årene, nettopp for å være partisk mot Israel, delta?

Shaikh støtter ideen om en internasjonal styrke, men advarer:

– Hvis styrken oppfattes som et verktøy for israelsk avvæpning alene, vil den miste støtte. Den må beskytte palestinerne, ikke bare sikre Israel.

Den kritiske testen

Planen fokuserer på Gaza. Men Shaikh advarer: Hvis Vestbredden holdes utenfor, vil konflikten fortsette.

– Hvis planen omfatter Gaza alene, vil vi se ytterligere intensivering på Vestbredden.

En varig løsning må omfatte begge områdene som grunnlag for en palestinsk stat, ifølge Shaikh. Det samme har Verdensbanken uttalt.

Trumps plan vil ha et teknokratisk styre med internasjonalt tilsyn, ledet av Trump og Storbritannias – omdiskuterte – tidligere statsminister Tony Blair.

Ingen Hamas. Ingen politiske fraksjoner. Og ingen umiddelbar palestinsk selvstyre – det kommer senere.

Shaikh er enig i behovet for teknokrater – men bare midlertidig:

– Stabilitet krever palestinsk enhet og en bred politisk avtale, slik Nord-Irland viste. Hamas’ politiske side må på et tidspunkt inn, hvis ikke mister prosessen legitimitet.