«Derfor må vi ikke glemme 1. mai»

Vi nærmer oss 1.mai. Dagen var viktig for mange i «gamle dager.» Men er dagen fortsatt aktuell? Det er den etter mitt syn. For vi lever i en urolig tid. All usikkerheten preger ikke bare meg. Hvordan vil fremtiden bli? Mange av oss gamle ser tilbake på 1960 – og 70tallet med takknemlighet. Det var å den tiden borgeren i god sosialdemokratisk ånd måtte yte før han kunne nyte. Og den gang var det et godt sikkerhetsnett for de svake.

Jeg savner i disse tider en fortelling som vi alle kan oppleve som vår. En fortelling om samfunnet, politikken, arbeidslivet, skole, utdanning og integrering. Og kampen mot fattigdom. Vi har bruk for denne historien for å oppleve fellesskap og tilhørighet på arbeiderbevegelsens julaften.

Jeg håper arbeiderbevegelsen fortsatt kan skrive på den store samtidsromanen som kan peke på våre felles moralske grunnverdier som kan veves sammen i et teppe, morgendagens Norge. En felles fortelling er en god kur mot all motgang og misnøye. Vi har bruk for den alle – for fortellingen  peker på noen idealer. Og ikke minst – den gir oss fremtidsoptimisme og mot til å leve i et velferdssamfunn med fortsatt sterke fellesskap. For vi kan ikke ta velferdsstaten for gitt!

1.mai, arbeiderbevegelsens julaften vil forklare oss hvem vi er og hvor vi skal. Men demonstrasjonstog med paroler appellerer ikke til alle dem som ikke vokste opp med Gerhardsen på 1950-tallet. Enkelte kirker har gudstjenester denne dagen. Budskapet om solidaritet, nestekjærlighet og fred vil lyde fra gudshus også denne 1. mai. Kirken og arbeiderbevegelsen har mye til felles. De kan sammen skape en motkultur mot egoisme og egeninteresser.

Det er mange som sliter. De er rett og slett fattige. Våre grunnverdier som rettferdighet og frihet gir oss fremtidsoptimisme og mot til å leve i et velferdssamfunn hvor fellesskap er viktigere enn snevre egeninteresser! Og forskjellene i samfunnet blir større. Flere opplever at de har blitt fattige. Men sammen kan vi kjempe på de svakes side for et bedre og varmere samfunn. Derfor må vi ikke glemme 1. mai. Vi trenger kampdagen for ikke å miste håpet. For visjonene lever. Kampen for menneskeverd, rettferdighet og fred.

Knut Sand Bakken,

pensjonist og Ap-medlem