Derfor slutter ikke Mímir Kristjánsson bare å drikke

DEBATT: Hva innebærer det egentlig å be noen om å slutte og drikke?

Innsenderen mener saken om Mímir Kristjánsson bør få oss til å reflektere over hvordan vi snakker om alkoholproblemer. Foto: Anders Minge

«Hvorfor slutter du ikke bare å drikke?» ble politiker Mímir Kristjánsson spurt av Aftenbladet tidligere denne uken. Jeg forstår nyhetsverdien i et slikt spørsmål. Likevel mener jeg vi må ta et skritt tilbake og spørre oss hva det å be noen om å slutte å drikke egentlig innebærer – og hvilken skade det kan gjøre.

Ulike mennesker, ulike forutsetninger

Å spørre noen hvorfor de «ikke bare» slutter å drikke, innebærer i praksis at man legger til grunn at alkoholproblemer først og fremst er et valg. Man velger å drikke – da kan man vel også velge å slutte? Eller?

Dessverre er vi mennesker langt mer komplekse enn som så. Psykologien forsøker å besvare det grunnleggende spørsmålet: Er vi født sånn, eller blitt sånn? Svaret er, som oftest, begge deler.

Noen sider ved oss er genetisk betinget. I boken Pabbi skriver Kristjánsson åpent om både farens og egne utfordringer med alkohol. Her kan det ligge en arvelig sårbarhet. Samtidig formes vi av miljøet rundt oss: menneskene vi omgås, situasjonene vi står i, og ikke minst hvor tilgjengelig alkohol er – enten det er på jobbfester, vinlotterier eller over «en halvkald».

Vi er også født med ulike personlighetstrekk. Noen av disse øker risikoen for å utvikle alkoholproblemer. I tillegg spiller komplekse faktorer som stress, smerte, psykisk helse, traumer, tap og sorg en betydelig rolle.

Mer enn et valg

Når vi ser dette samlet, blir det tydelig at alkoholproblemer ikke kan reduseres til et spørsmål om viljestyrke. Dette handler ofte om mennesker som forsøker å håndtere noe vanskelig – ikke om mennesker som fritt har valgt å skade seg selv og andre.

Poenget mitt er ikke å bagatellisere konsekvensene av alkoholbruk. De kan være alvorlige, og Kristjánsson har selv fått erfare det. Men temaet er for komplekst til å reduseres til en antydning om at «man kan bare slutte».

Slike fremstillinger bidrar til å opprettholde stigma rundt en allerede sårbar gruppe. Man velger ikke å utvikle alkoholproblemer – på samme måte som man ikke velger å få kreft.

Hva vi snakker om – og hvordan

Dette innlegget handler ikke om Kristjánssons eget forhold til alkohol, eller skyldspørsmålet i saken mot han. Det handler om hvordan vi snakker om alkoholproblemer – og hvilke konsekvenser språket vårt kan ha. For ordene våre betyr noe. Også når de stilles som spørsmål.