Derfor vil Trump ha Grønland: – Vil bli husket som en utvidelses-president

2 hours ago 1

Eksperter avviser Trumps argumenter for å ta Grønland som «reneste vås» og mener de er egoistiske.
Hans Olav Lahlum kaller det irrasjonelt, mens Eirik Løkke hevder Trump vil sikre sitt ettermæle.
Trump scorer lavt i president-rangeringer, med et ønske om å bli husket som en stor president.

– Det er svært sannsynlig at det som driver Trump til å kreve å overta Grønland, er at han vil skaffe seg et ettermæle som en president som gjorde USA større. Hans sikkerhetsargumenter er det reneste vås.

Det sier Civita-forsker Eirik Løkke til VG.

Han er en av flere USA-kjennere som mener at president Trumps argumenter i Grønland-saken er betydningsløse.

– Som en militær sikkerhetsstrategi er det irrasjonelt. USA har nærvær der, og vil enkelt kunne utvide det, så en annektering av Grønland har svært liten betydning, sier forfatter Hans Olav Lahlum, som har skrevet boken «Presidentene – fra George Washington til Barack Obama».

Trump har gjentatte ganger fremsatt krav om at USA «trenger Grønland» av hensyn til nasjonal sikkerhet,blant annet etter utenriksministermøtet i Danmark onsdag.

Nylig sa han at han vil ta Grønland – uansett om de liker det eller ei.

VG var på plass i Det hvite hus torsdag kveld.

Da sa pressetalsperson Karoline Leavitt at målet med arbeidsgruppen mellom USA, Danmark og Grønland er å «fortsette tekniske drøftelser om overtagelsen av Grønland».

Det er ingen tvil om hva Trump vil. Spørsmålet er hvorfor.

Trumps mange krav på Grønland

Allerede i ukene før han offisielt ble innsatt som USAs 47. president gikk Trump i januar 2025 ut og sa at han ville legge Grønland under USA.
Utspillet var imidlertid bare et mørkt ekko av hans forrige fremstøt, i 2019 i sin første presidentperiode, da han først foreslo å kjøpe den enorme arktiske øya.
Men ingen ville selge, og Trumps retorikk dreier seg nå om «må ha», «trenger», «strategisk viktig» og «nasjonal sikkerhet».
At Grønland ligger strategisk plassert oppe i Nordishavet, mellom Canada og Svalbard er ikke til å komme utenom. Men USA har jo allerede en tilstedeværelse på øya med Pituffik Space Base (tidligere Thule militærbase) og trolig en armada av (atom) ubåter i farvannene rundt øya.
Og, gjennom en avtale med Danmark fra 1951 som ble oppdatert i 2004 med Grønland som medundertegner gir USA rett til militære anlegg, baser og utvidet overvåkning på Grønland. Under den kalde krigen hadde USA også et stort antall baser der. Nå har de valgt å skalere ned til én base.
PÅ et tidspunkt hadde USA også atomvåpen på øya.

Kan det være andre årsaker til at Trump så inderlig ønsker å legge den enorme isdekte øya under USA? Som ikke handler om USA eller behovet for sikkerhet, i det hele tatt?

Kan den egentlige årsaken være at Trump har en drøm om å bli en stor amerikansk president? En av de aller største?

Hva synes du om Trumps krav om at USA må overta Grønland?

aDet er fornuftigbDet er greit hvis Grønland og Danmark vil selge.cDet er i strid med folkerettendDet er en gal manns plan.eJeg klarer ikke følge med på alle Trumps utspill.fKan ikke noe om dette.

Scorer i bunnsjiktet

Ivrige lesere av den amerikanske president-historien, er kjent med hvordan noen presidenter scorer gjennomgående høyt – og noen generelt dårlig på de utallige rankingene som finnes. Som denne, og denne eller denne.

Hvis du trodde president-kåringer var noe nytt, sjekk ut denne i New York Times fra 1962!

Store aviser, TV-stasjoner, politiske institutter og fremstående statsvitere konkurrerer om å ha de beste presidentkåringene fra Washington til Trump og alle mener deres rangeringer er best.

George Washington Foto: Andrew Harnik / AP / NTB

Gjennomgående i de aller fleste uavhengige rankingene, scorer som regel George Washington, Abraham Lincoln, Teddy og Franklin D. Roosevelt og Thomas Jefferson topp 5.

I det lite ærefulle bunnsjiktet finner man oftest (for de fleste, de ukjente) presidentene James Buchanan, Andrew Johnson, Franklin Pierce i tillegg til dagens president, Donald Trump.

LES MER: USA-eksperter: Dette er USAs verste presidenter

Franklin Pierce Foto: Anonymous / AP / NTB

Hvordan styrke ettermælet?

Trump scorer lavt av diverse grunner. Han lyver så mye (over 30.000 ganger i løpet av sin første periode), han utviser lav personlig moral, han beskyldes for å undergrave demokratiet (riksretts-tiltalt to ganger. Han er svært splittende og skader bevisst, og målrettet folk som er uenige med ham.

Men det finnes en måte for Trump å komme seg oppover rankinglistene: Å gjøre America Great(er).

Presidenter som James K. Polk, William McKinley, James Monroe og Thomas Jefferson scorer i den øverste halvdelen av rankingene, og de har en ting felles:

De utvidet det amerikanske territoriet betydelig:

Dette er utvidelses-presidentene

Thomas Jefferson (1801–1809): Doblet USAs størrelse med «Louisiana-kjøpet» (1803) fra Frankrike.

James Monroe (1817–1825): Ervervet Florida gjennom en avtale med med Spania (1819).

James K. Polk (1845–1849): Sto bak en massiv territorial tilvekst: Texas ble annektert etter den meksikansk-amerikanske krigen. I tillegg fulgte California, Nevada, Utah, Arizona og New Mexico. Territoriene Washington og Oregon kom også under USAs kontroll i hans korte presidenttid.

Andrew Johnson (1865–1869): Alaska ble kjøpt fra Russland i hans presidenttid (1867).

William McKinley (1897–1901): Ervervet territorier som Filippinene, Guam og Puerto Rico etter den spansk-amerikanske krigen (1898) og annekterte Hawaii (1898).

Theodore Roosevelt (1901-1909): Sikret amerikansk eierskap over Panamakanalen.

Det skal sies at Jefferson kanskje er mer kjent som grunnlovsfader og for å ha skrevet Den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776 enn for å ha stått for Louisiana-kjøpet som doblet USAs landareal.

Utvidelses-presidenten Andrew Johnson er et annet unntak.

At Alaska ble amerikansk under Johnson regnes som det eneste positive bidraget i hans presidenttid. Historikere trekker frem hans sterke engasjement for å hindre sivile rettigheter for svarte etter borgerkrigen. Det førte til at man ikke klarte å løse raseproblemet i Sørstatene, og kanskje også i USA. Det gjør at han scorer i bunnsjiktet.

Favoritt-president på veggen

Trump har ikke lagt skjul på at han liker, spesielt William McKinley og James K. Polk.

Begge to utvidet det amerikanske territoriet i sine presidentperioder – og det gjør at de kommer relativt høyt opp på målingene. I tillegg var McKinley en sterk tilhenger av høye tollsatser, og er også på den måten en stor inspirasjon for Trump.

Da Trump viste frem sitt nyoppussede Ovale kontor til pressen i julli 2025, pekte han på portrettet av tidligere president Polk, som henger rett over der Trump vanligvis blir avfotografert.

– Det er en gentleman som heter – og vi kaller ham – president Polk. Han var liksom en eiendomsmegler. (...) Han ga oss faktisk delstaten California, sa han.

– Utvide slaveriet

– Jeg er Ikke overrasket over at Polk er løftet frem. Han er jo stor-ekspansjonisten. Under Polk var det militær ekspansjon i stor skala, sier Lahlum.

I sin president-bok skriver Lahlum mye om betydningen Polk hadde som utvidelsespresident. Han var tilhenger av begrepet Manifest Destiny som gikk ut på at USAs ekspansjon over de amerikanske kontinentene var moralsk berettiget og uunngåelig.

Han nær doblet det amerikanske territoriet og er en av Trumps favorittpresidenter.

Jennifer Bailey

Professor NTNU

Jennifer Bailey, professor i statsvitenskap ved NTNU, mener James Polks presidentskap var uløselig knyttet til de enorme landområdene han la under USA. Og det var det en god grunn til, mener Bailey.

– Polk var en slaveeier fra Sørstatene og for han var det viktig å utvide det amerikanske territoriet for å utvide slaverivirksomheten, sier hun om presidenten som er relativt ukjent i dag, sier hun.

Ga signal i innsettelsestalen

Lahlum nevner spesielt utvidelsespresidentene Polk, Andrew Johnson og McKinley, og som skaffet Alaska, som mulige forbilder for Trump.

– De regjerte i en tidsperiode Trump liker veldig godt og den vil han tilbake til, sier han.

Han får støtte fra Anne Ingemann Johansen ved Syddansk Universitet. Hun peker også på at USA allerede er dekket militært og mener hans motivasjon er et ønske om å bli husket som presidenten som skaffet landet nytt territorium.

Allerede i sin siste innsettelsestale signalisterte Trump at utvidelse var viktig for han.

– Han snakket om McKinley i talen sin. Han var en imperialist som tok kontroll over Cuba, Filippinene og Puerto Rico - som blir regnet som den 51. staten og Hawaii som han formelt innlemmet, sier Lahlum.

I talen lovte han også å døpe om den høyeste fjelltoppen i Nord-Amerika, fra Denali til Mount McKinley.

Hans Olav Lahlum

Forfatter

«Jeg har oppnådd noe»

– Er det tilfeldig at Trumps favoritter er utvidelses-presidenter?

– Trump ønsker å bli husket som en president som sto for en vesentlig utvidelse av det amerikanske territoriet. Han vil signalisere at «jeg har oppnådd noe», sier presidentforfatter Lahlum.

Professor Bailey mener det ikke har vært viktig for amerikanske presidenter å utvide det amerikanske territoriet på mange år.

– Det var 1800-tallet, og litt inn på 1900-tallet at arealet vi kjenner som USA, ble skapt, sier hun.

Det siste utvidelsesforsøket Lahlum kommer på er president Truman som gjorde et fremstøt for å kjøpe Grønland for 100 millioner dollar i 1946.

– Det var ikke ulogisk i kjølvannet av andre verdenskrig, men de droppet saken da Danmark ikke ville selge, sier han.

I tillegg til at han er begeistret for tidligere presidenter, så minner Bailey om at Trump ikke en utdannet person som ikke kan noe om internasjonal politikk. Det preger hans utenrikspolitikk, mener hun.

– Han vil bare være en strongman, en tøff leder. Det er mulig han tenker at dersom andre presidenter kunne utvide territoriet, så kan han også gjøre det, sier NTNU-professoren.

– Eier ikke skam

– Er det en drivkraft hos Trump å bli regnet som historisk?

– Ja, helt klart, han vil ha en plass. Men hvordan skal vi huske han?, spør Bailey.

Hun påpeker at det hittil har vært utenkelig for en levende, sittende president å oppkalle ting etter seg. Men han døpte om minne-institusjonen The Kennedy Center til «The Trump Kennedy center. Han vil også bygge store ting med sitt navn på, som ballsalen ved Det hvite hus.

– Trump har overhodet ikke noen problemer med det. Han eier ikke skam, sier NTNU-professoren.

Lahlum mener det er for sent for Trump å skape seg en prominent plass i historiebøkene

– Å ta Grønland er potensielt noe som vil begeistre hans tilhengere, men jeg tror ikke det eventuelt vil styrke hans svake posisjon i historisk sammenheng.

Civita-forsker Løkke mener Trumps Grønlandskrav har ført til et nytt farlig lavmål i NATO.

– Hans ignoranse er total. Det eneste han oppnår er å undergrave USAs sikkerhet med sin narsissistiske fremferd. NATO har aldri noensinne vært så nær ved å bli ødelagt, sier han.

Tips oss illustrasjon