Derfor ville kommunen lukke dørene i saken om ordførerens barndomshjem

Tidligere i juni snudde kommunestyret i Ringebu.

Etter at NRK skrev om flere mulige lovbrudd og krevde åpne dører, valgte politikerne å skrote planene om kjøp av ordførerens barndomshjem. Huset, som kommunen hadde blitt tilbudt å kjøpe, var anbefalt kjøpt til prisantydning på 2,6 millioner kroner.

Kommunen vedtok også en offisiell beklagelse for feil saksbehandling.

Frem til nå har det vært uvisst hvorfor kommunen ville ha eiendommen, og hvorfor de valgte å skjule det hele.

Dokumenter, som nå er gjort tilgjengelig, samt ny informasjon fra kommunen, kaster et nytt lys over hva som faktisk skjedde. Her kommer det frem at kommunedirektøren selv innrømmet at regnestykket innebar økonomisk risiko og en «meget høy» husleie.

– Meget høy

I dokumentene NRK nå har fått innsyn i, kommer det frem at kommunen ble kontaktet i mai i år om kjøp av eiendommen. Dette skjedde etter at selgeren ønsket å undersøke om kommunen var interessert i eiendommen til sine formål.

– Eiendommen ligger sentralt, men samtidig strategisk beliggende i nærhet til eksisterende bygningsmasse, skrev kommunen om eiendommen.

I sin vurdering av eiendommen, mente kommunedirektør Håvard Gangsås at boligen egnet seg som kommunal utleiebolig. Dette med en månedlig leie på minimum 15.500 kroner, som i så fall ville ha dekket kommunens forventede kostnader med boligen.

– Ved å sette utleiepris til min. kr 15.500 pr. mnd. vil leieinntekten dekke kapitalkostnaden, kommunale avgifter og et nøkternt vedlikehold av eiendommen. Denne leieprisen er meget høy, så det er noe risiko i forhold til utleie, skrev Gangsås i sin vurdering.

Ville skjerme familie

Til sammenligning koster de fire objektene som nå er til leie i Ringebu kommune mellom 11.000 og 13.500 kroner. Det dyreste objektet er en treroms leilighet på 59 m², og ligger i samme område. Leiligheten ble ferdigstilt i 2025 og har to soverom.

NRK har lagt frem opplysningene for Gangsås, og stilt flere spørsmål om saken. Kommunedirektøren forteller at årsaken til hemmeligholdet var et forsøk på å skjerme en familie.

– Vi har arbeidet med bolig til en familie over lengre tid, men dette ønsket vi ikke å ta inn i saken, for å skjerme dem, skriver Gangsås i en e-post til NRK.

I flere måneder har kommunen bistått familien, som de mente kunne bo i det aktuelle huset.

– Vi mener at leieprisen var realistisk, sier Gangsås.

Kommunen har, etter spørsmål fra NRK, sendt en oversikt over hva dagens kommunale boliger koster. Oversikten viser at flere boliger ville, justert for prisendring, kostet 8000-10.000 kroner å leie i dag. Enkelte mer enn dette. Ingen boliger koster over 15.000 kroner.

NRK understreker at Fossmo ikke deltok i behandlingen av saken, og forlot salen da saken ble behandlet, ettersom han ble kjent inhabil. Det er ordførerens bror som står for salget av eiendommen.

Flere salg

De siste årene har Ringebu kommune solgt flere av sine eiendommer.

I september 2024 ble en toroms leilighet i samme område solgt. I tillegg har kommunen enten solgt, eller forsøkt å selge, flere andre eiendommer og tomter i kommunen. Dette påpekte Senterpartiet i møtet den 9. juni.

Kommunen disponerte 132 boliger i april 2025. Disse var på 45–75 m² og hadde 1–3 soverom. Den aktuelle eneboligen ville derfor vært betydelig større enn de andre boligene kommunen har.

– Hadde kommunen behov for en større bolig?

– Ja, vi hadde behov for å huse en familie i to, tre år, men det har løst seg nå, svarer kommunedirektør Gangsås.

Sterk kritikk

Saken om et mulig kjøp av ordførerens barndomshjem ble for første gang behandlet i et kommunestyremøte 9. juni. Der vedtok politikerne å utsette saken, og satte i stedet saken opp på dagsorden til neste formannskapsmøte og kommunestyremøte den 18. juni.

I forkant av møtene den 18. juni, fremmet NRK krav om at behandlingen skulle skje for åpne dører. I et formelt brev ble det varslet om flere mulige brudd på kommuneloven og forvaltningsloven.

Da saken ble behandlet, rettet flere sterk kritikk mot at det forrige møtet ble lukket, noe planen også var for møtene som fant sted den 18.06..

– Det er ingen ting som ikke skal tåle allmennhetens lys i denne saken her, sa Berulf Vaagan (Tverrpolitisk liste) da saken ble behandlet.

I både formannskapet og kommunestyret endte politikerne med å enstemmig vedta forslaget fra Vaagan, som innebar en formell beklagelse og at hele huskjøpet ble skrotet.