Dersom det ikke blir enighet, kan det i verste fall ende med at regjeringen må gå av

KOMMENTAR: Regjeringens samarbeidspartier må legge vekk saker som ikke handler om kroner og øre i budsjettforhandlingene.

Finansminister Jens Stoltenberg la onsdag frem Aps forslag til statsbudsjett. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Støre-regjeringen la onsdag fram sitt forslag til statsbudsjett for 2026. For første gang alene, uten Senterpartiet.

Budsjettet viste at regjeringen foreslår en oljepengebruk på 579,4 milliarder kroner til neste år, opp fra oljepengebruken 534,2 milliarder i år, målt i løpende priser.

De store summene i statsbudsjettet ligger fast fra år til år. For eksempel går over en tredel av pengene til folketrygden, altså til pensjoner, sykepenger, dagpenger og uføretrygd.

Men resten av budsjettet skal forhandles om i løpet av høsten. Og det blir ikke bare enkelt.

Som finansminister Jens Stoltenberg sa under fremleggelsen av forslaget til statsbudsjettet i Stortinget: «Vi er forberedt på krevende forhandlinger.»

Ikke flertall

Regjeringen har ikke flertall i Stortinget og må derfor ha støtte fra de partiene som i valgkampen pekte på Jonas Gahr Støre som statsminister for å få flertall for budsjettet: MDG, Rødt, Senterpartiet og SV.

Opposisjonspartiene legger fram sine alternative budsjetter i perioden 11.-14. november, og forhandlingene starter etter dette.

Vil Sp kreve at Stad skipstunnel tas tilbake i statsbudsjettet, som Stoltenberg sa vil spare staten for utgifter på 9 milliarder? Vil Rødt og SV kreve at alle skal få gratis tannhelse? Vil MDG kreve at alle får et nasjonalt månedskort i kollektivtrafikken til 499 kroner, som har en anslått kostnad på 5–6 milliarder kroner?

Økte krav kan fort bety at mer oljepenger må til for å få enighet.

Flere økonomer, blant andre professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole (NHH), uttalte onsdag at økt oljepengebruk ikke er bra for inflasjonen og renten.

Alternativet er at skattene settes opp.

Ikke skatteløfte fra alle

Arbeiderpartiet kom med et løfte før valget om at det samlede skattetrykket ikke skulle settes opp, og at hvis en skatt eller avgift blir satt opp skal en annen ned. Det sa også Stoltenberg i Stortinget onsdag. Så da skal de vel ikke det.

Eller?

I Klassekampen denne uken gikk SV, Rødt og MDG ut og varslet at skatteløftet Ap har gitt, om at skattene ikke skal øke mer i denne perioden, ikke er noe de vil gå inn i forhandlingene med.

«Ap må gjerne tenke at det skatteløftet er utgangspunktet, men det er ikke noen andre som har gått til valg på det, så det er bare deres utgangspunkt,» sa Mímir Kristjánsson, finanspolitisk talsperson i Rødt til avisen.

«Akkurat nå er det veldig billig å ødelegge natur. Det bør vere et mål for en rødgrønn skattepolitikk å endre på det,» sa finanspolitisk talsperson Ingrid Liland i MDG.

Marthe Hammer, som skal forehandle budsjett for SV, sa at «SV har ikke gått til valg på noe skattetak. Å stramme til formuesskatten og innføre exit-skatten har vært veldig fornuftige grep, men det er ingen grunn til å stoppe der».

Andre saker

Et statsbudsjett er egentlig, etter definisjonen, et overslag over statens inntekter og utgifter i den kommende perioden.

Men de siste fire årene har SV gjennom budsjettforhandlingene med Arbeiderpartiet og Senterpartiet klart å få gjennom andre saker, saker som ikke har handlet om statens inntekter og utgifter.

I 2022 fikk for eksempel partiet i forhandlingene om statsbudsjett gjennomslag for en utsettelse av 26. konsesjonsrunde. I fjor fikk de gjennomslag for å ikke åpne for gruvedrift på havbunnen.

Så snart Senterpartiet hadde gått ut av regjering, foreslo de i Stortinget at 26. konsesjonsrunde likevel skulle gjennomføres – og fikk flertall.

Rett før fremleggelsen av statsbudsjettet sa MDG at et av hovedkravene deres i budsjettforhandlingene var å få til en forpliktelse fra de andre partiene om å legge en plan for utfasing av oljen.

Kroner og øre

Rødts og SVs mål om en tannhelsereform er eksempler på krav som kan løses med kroner og øre. Dette er lett å forhandle om. Det er også omprioriteringer i budsjettet, og MDGs støtte til et nasjonalt månedskort.

MDGs oljekrav, derimot, er det ingen budsjettposter som handler om. Og for Ap og Sp er det uaktuelt å gå med på en sånn utfasingsplan. De vet også at et stort flertall på Stortinget er for fortsatt utvikling på norsk sokkel.

SV har ikke vært tydelige på om de også i år vil komme med en slik sak som ikke handler om kroner og øre, men med erfaringen fra tidligere budsjettforhandlinger er ikke det umulig at de vil.

Det er naturlig at de små partiene vil markere seg med de sakene som er viktige for dem i budsjettforhandlingene. Men det er også viktig å prioritere det som handler om kroner og øre i budsjettet.

Enighet eller uenighet

Både Ap og Sp har sagt at de i forhandlingene vil gjøre alt de kan for å hindre at de fem partiene bindes opp i saker som ikke handler om selve statsbudsjettets kroner og øre.

Derfor vil det være smartest for de mindre partiene å forhandle om det de reelt kan få gjennomslag for.

I desember må den såkalte «tuttifrutti»-koalisjonen bli enige. Siste frist er 22. desember.

Dersom det ikke blir enighet, kan det i verste fall ende med at Ap-regjeringen må gå av. Dette kan tvinge støttepartiene til å velge mellom å akseptere budsjettet eller å felle regjeringen de i utgangspunktet støtter.

Det er hvis Senterpartiet i det hele tatt vil være med på forhandlingene, etter at partileder Trygve Slagsvold Vedum etter fremleggelsen sa han var så misfornøyd med budsjettforslaget at han mente Ap heller burde snakke med Høyre.