Dessverre var det blitt fred

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum måtte vente en time før han slapp til i spørretimen. Foto: Olav Olsen

Han hadde en plan. Så var det noen som ødela.

Noe så utgjort!

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum var tilbake fra påskeferie. Han hadde en plan. Og så kom noen og ødela. Skulle han holde fast ved den?

Vedum satt på plassen sin i stortingssalen og ventet på tur i den muntlige spørretimen. Bare det å vente på tur var surt nok. For det største opposisjonspartiet får spørre først. Og det er Fremskrittspartiet.

– I 2022 sto daværende næringsminister, Jan Christian Vestre, på scenen hos Freyr Battery i Mo i Rana og proklamerte at Norge skulle bli en ledende batterinasjon, sa Frps Marius Arion Nilsen.

Det er ikke gått så bra. Nilsen listet opp det ene flate batteriprosjektet etter det andre: Freyr, Beyonder, Hreinn og Morrow Batteries.

– Vi har ambisjoner på vegne av norsk næringsliv, svarte næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Mens hun forsvarte regjeringens næringspolitikk, ville hun tydeligvis ikke ha æren alene for alt.

– Det var under den borgerlige regjeringen man ga det meste av støtte til den fabrikken, sa hun om Freyr og forsøkte å skyve litt av ansvaret over på Frp.

Myrseth var dessuten opptatt av å avkrefte noe en gang for alle.

Næringsminister Cecilie Myrseth minnet om hvem som først hadde gitt støtte til batterifabrikken Freyr. Foto: Olav Olsen

– Det er viktig å si at en regjering og vi politikere sitter ikke og plukker vinnere, sa Myrseth.

Nilsen kjøpte ikke den.

– Det er akkurat det man har gjort, sa han.

Men det var Myrseth som hadde rett. Politikerne hadde åpenbart ikke plukket vinnere. De hadde plukket tapere.

Nilsen malte et mørkt bilde av regjeringens «aktive næringspolitikk».

– Altså Støre-regjeringens selektive utvelgelse av næringer som regjeringen har støttet og likt, som har fått subsidier, støtte og drahjelp, mens resten av næringslivet ble skattlagt så mye som mulig, sa han.

Tenke seg til! Velge ut enkelte næringer og gi dem særfordeler. Hvem ved sine fulle fem kan støtte noe slikt?

Vel.

Marius Arion Nilsen (Frp) tok et oppgjør med plukking av vinnere. Foto: Olav Olsen

Også i desember sto Nilsen på talerstolen i stortingssalen. Da snakket han om statsbudsjettet for 2026. Der var det satt av 2,5 milliarder kroner til en støtteordning for sysselsetting av norske sjøfolk.

Syntes Nilsen det var for mye? Var han imot plukking av enkeltnæringer? Nei. Han syntes det var for lite. Frp ville øke det til 3,2 milliarder kroner.

– Nettolønnsordningen har de facto blitt svekket under regjeringen Støre, sa han den gang.

Det er kanskje lettere å se knappebatteriet i statsrådens øye enn skipsbjelken i sitt eget.

Vedum måtte vente en hel time. Der han satt, tenkte han neppe på batterier. Han tenke på diesel.

– Takket være en helt vanvittig krig har prisene for veldig mange av dem som holder Norge i gang, skapt kjempestore utfordringer, sa han da han fikk ordet.

Han listet opp anleggsbransjen, lastebilnæringen, fiskeriene og folk som brøyter snø.

Riktignok var veibruksavgiften alt blitt fjernet på bensin og diesel etter at Senterpartiet brøt budsjettavtalen rett før påske. Men andre deler av vedtaket har regjeringen sagt at den trenger mer tid på.

– Mener næringsministeren at det er riktig og viktig at man får gjennomført de avgiftskuttene som Stortinget vedtok før påske? spurte han utålmodig.

Dette hadde han brukt påsken på å lade opp til. Han hadde dundret løs mot regjeringens sommel. Nå manet han frem fortvilelsen ved dieselpumpen. Og så, akkurat da han hadde muligheten, falt oljeprisen ti prosent fra dagen før.

USAs president Donald Trump hadde ødelagt. Dessverre var det blitt fred.