KOMMENTAR: La oss være ærlige. Hadde ikke Ingebrigtsen-saken dreid seg om svært kjente folk, ville den knapt blitt omtalt i mediene. Men familievold er et alvorlig samfunnsproblem.
Publisert: Publisert:
For mindre enn 20 minutter siden
Kommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.
Det er uvanlig – heldigvis – å oppleve en offentlig oppløsning av en familie på denne måten. Norges trolig mest kjente familie etter kongefamilien har gått fra å være en nasjonal solskinnshistorie til å bli en fortelling om mishandling, fysisk og psykisk, framført av løperbrødrene Ingebrigtsen og deres lillesøster mot sin egen far, den hyllede og prisbelønnede treneren Gjert (59).
Etter at løperbrødrene slapp bomben i en kronikk i VG i oktober 2023, står Gjert Ingebrigtsen nå tiltalt for fysisk og psykisk mishandling mot to av sine barn. En av verdens største friidrettsstjerner, Jakob Asserson Ingebrigtsen (24), og hans nå 18 år gamle søster. Gjert Ingebrigtsen har også vært mistenkt for mishandling av de to andre løperbrødrene, Filip og Henrik, men disse sakene er ikke del av tiltalen, enten fordi de er for gamle eller fordi bevisene ikke er klare nok.
I kronikken skrev Jakob, Filip og Henrik blant annet dette:
«Vi har vokst opp med en far som har vært svært aggressiv og kontrollerende, og som har brukt fysisk vold og trusler som en del av sin oppdragelse. Fremdeles kjenner vi på ubehag og frykt, som sitter i oss fra barndommen».
Ingen er dømt
Gjert Ingebrigtsen er en uskyldig mann. Helt fram til det eventuelt foreligger en rettskraftig fellende dom har han selvsagt krav på å bli ansett som uskyldig. Hans advokat John Christian Elden har varslet at han vil legge fram bevisførsel som viser at Gjert Ingebrigtsen ikke har gjort noe straffbart.
Mishandling i nære relasjoner, straffeloven paragraf 282, er en straffebestemmelse som har en øvre strafferamme på seks års fengsel. De forholdene Gjert Ingebrigtsen står tiltalt for, er alvorlige nok, men kvalifiserer ikke til en så lang straff. Vi befinner oss i nedre sjikt av det som rammes av denne straffebestemmelsen.
Når retten settes i tinghuset på Sandnes, er det med et massivt presseoppbud. Alle de større norske mediene, samt et lite knippe utenlandske, har meldt sin ankomst til Sandnes de neste sju ukene. 26 rettsdager må til for å komme gjennom en vitneliste som teller hele 51 personer. Hele storfamilien Ingebrigtsen, som teller sju barn, er innkalt som vitner. Også ektefellene til brødrene er innkalt. Gjert Ingebrigtsens kone, Tone, er også innkalt, men kan komme til å benytte seg av retten til å nekte å forklare seg, ettersom hennes mann er tiltalt i saken og to av barna hennes er fornærmede.
Kjendiseffekten
Samtidig med at mediesirkuset har all oppmerksomhet rettet mot Ingebrigtsen-saken er det en annen sak om mishandling i nære relasjoner, såkalt familievold, oppe i den samme bygningen på Ruten i Sandnes. Og en til i tinghuset i Stavanger. Ingen av de sakene vil få særlig oppmerksomhet. Hadde Ingebrigtsen-saken ikke handlet om denne helt spesielle familien, er det nærmest garantert at den ikke ville blitt omtalt i det hele tatt.
Det eneste ærlige svaret på hvorfor Ingebrigtsen-saken blir dekket på denne måten, er at det handler om riks- og verdenskjendiser. Jakob Asserson Ingebrigtsen er en global idrettsstjerne, og (deler av) familien har også søkt massiv oppmerksomhet gjennom dokuserien «Team Ingebrigtsen», som gikk sin seiersgang i fem sesonger på NRK. Serien er nå fjernet.
Kjendisstatusen og medietrykket har også ført til at saken mot Gjert Ingebrigtsen er etterforsket med en styrke som er uvanlig i saker som dette. En erfaren forsvars- og bistandsadvokat forteller meg at tre-fire dager i retten og kanskje sju-åtte vitner er mer normalt i «282-saker». Med andre ord: Også politi og påtalemyndighet har vært påvirket av hvem saken angår. Denne saken har fått tilført etterforskningsressurser som andre «282-saker» sjelden eller aldri får.
En skadet familie
Uansett hvordan dette ender, om Gjert Ingebrigtsen blir kjent skyldig eller ikke, er det en familiær oppvask av dimensjoner som vil spille seg ut for åpen rett, i uke etter uke. Det er vanskelig å forestille seg hvor belastende dette må være for samtlige av de involverte partene. Særlig utfordrende er det at familien utgjør en så sammensatt gruppe. Noen av familiemedlemmene er særdeles offentlige personer, andre har ikke søkt oppmerksomhet i det hele tatt. Ett barn er fortsatt hjemmeboende og mindreårig. Søsteren er 18 og myndig, men er ikke lenger en offentlig person og har bedt om å slippe å bli identifisert.
Påtalemyndigheten, ved statsadvokatene Ellen Gimre og Angjerd Kvernenes, mener at de kan bevise at Gjert Ingebrigtsen har gjort seg skyldig etter straffebestemmelsen. Men retten kan fort ha en annen oppfatning. Beviskravet i straffesaker er strengt. Den minste tvil skal komme tiltalte til gode.
Tro og tvil
For å finne en tiltalt skyldig i mishandling må det bevises utover enhver rimelig tvil at de beskrevne handlingene faktisk er begått, at handlingene er straffbare etter lovbestemmelsen og at de er begått med forsett, altså med vilje.
Det spesielle med bestemmelsen om mishandling i nære relasjoner er at den skal hindre at familiemedlemmer lever i frykt og utrygghet. I loven heter det at mishandlingen må ha vært alvorlig eller gjentatt. Det mener altså påtalemyndigheten at den kan bevise. Ut over enhver rimelig tvil.
De neste ukene vil vise om dette lar seg bevise. Saken skal etter planen være avsluttet i midten av mai. Når en dom foreligger, er det selvsagt også tenkelig at den ene eller andre parten vil anke. Det er med andre ord fortsatt lang tid til siste ord er sagt og det foreligger en rettskraftig dom.
Og fram til da er Gjert Ingebrigtsen å anse som uskyldig.
Publisert:
Publisert: 24. mars 2025 07:32