Det begynte ikke i oktober 2023!

Og – i forlengelsen av det – at konflikten ville bli løst dersom Hamas bare slapp fri de gjenværende gislene og la ned sine våpen.

Dette er så himmelropende historieløst og naivt at jeg skjemmes på vegne av ellers oppegående mennesker som kommer med slike påstander.

Konflikten mellom palestinerne og staten Israel startet nemlig ikke i oktober 2023. Noen vil hevde at staten Israels folkerettsstridige okkupasjon av palestinske områder etter seksdagers-krigen i 1967 var et avgjørende vendepunkt. Andre vil si at konflikten startet allerede ved opprettelsen av staten Israel i 1947-1948. FN-vedtaket fra november 1947 utløste nesten umiddelbart en væpnet konflikt mellom araberstatene og de jødiske gruppene som allerede befant seg i området. Staten Israel ble proklamert i mai 1948, og da krigshandlingene sluttet i 1949, hadde staten Israel sikret seg et område som var ca 40% større enn FNs vedtak la opp til. Før man kom så langt hadde anslagvis 750 000 palestinere flyktet, mens 10-15 000 palestinere (og ca 6000 israelere) var blitt drept.

Litt avhengig av hvilket forhold man har til de gamle bøker vil noen gå enda lenger tilbake, og vise til Abraham for å forklare dagens konflikt. Abraham innvandret i følge 1.Mosebok til området vest for Jordan omkring 1800 f.Kr. «Den gangen bodde kanaaneerne i landet» står det i kapittel 12, vers 7 i samme bok. Det er en interessant opplysning, og betyr at heller ikke Abraham kom til et tomt område. Det var noen der fra før. 1.Mosebok kaller dem kanaaneere, andre har kalt dem arabere. I dag kaller mange dem palestinere.

Poenget er ikke hva vi kaller dem. Poenget er heller ikke hvem som var der først. Hvem som var her eller der «først» - i den grad det overhode kan fastslås – er uansett et ubrukelig prinsipp i dagens verden. Skulle vi lagt det til grunn måtte USAs regjering umiddelbart gitt landet tilbake til indianerne, som i hvert fall var der før dagens overveiende hvite makthavere kom på banen. Og Australias statsminister måtte fratrådt og overført makten til aboriginerne, som definitivt var der før de første engelske straffangene ankom i 1788!

Men slik er det ikke. Vi kan ikke stokke om på alle verdens land og statsdannelser i et forsøk på å gjenskape en eller annen opprinnelig uskyldstilstand. Vi må leve med den verden vi har. Og i den verden er alle mennesker like mye verdt. I den verden har alle mennesker krav på fundamentale rettigheter knyttet til liv og helse, til trygge hjem og mat nok til å overleve. Vi mennesker har ikke alltid vært like gode på dette, og fredelig sameksistens er fremdeles en fjern drøm for mange, ikke minst i området mellom Jordan og Middelhavet. Det må likevel være målet; at man skal kunne leve i fordragelighet med hverandre.

Å snakke om hvem som «begynte» eller «hvem som var der først» hører derimot hjemme i sandkassa, og konflikten i Midt-Østen vil aldri bli løst dersom vi skal bygge vår politikk på slike betraktninger. Å tro at det hele kan løses ved å skru klokka tilbake til før oktober 2023 er historieløst og naivt. Vi kan sikkert diskutere når det hele startet, men det var i alle fall ikke da!

Det påhviler partene i konflikten et felles ansvar for å stoppe krigshandlingene, og deretter snakke sammen som voksne folk. Det finnes rett og galt på begge sider, og ingen av aktørene er helt uten skyld og ansvar for situasjonen. Samtidig er det ikke urimelig å tillegge den suverent største og sterkeste aktøren, nemlig staten Israel, et særlig ansvar her. Ikke minst fordi staten Israel i mange andre sammenhenger roser seg av å være Midt-Østens eneste demokrati. Verden forventer simpelthen noe annet av en slik stat enn det vi per i dag ser utfolde seg på Gaza.