Det ble altfor mye stillesitting, teori og skjerm

De siste ukene har vi fått en god og en dårlig nyhet. Den gode nyheten er at det skapes mange nye jobber i landet vårt. Det er nå 162 000 flere jobber i Norge enn for ett år siden. Åtte av ti er i privat sektor. Det betyr at bedrifter går bra, og ansetter flere folk. Det lover godt for folks økonomi fremover.

Den dårlige nyheten er at altfor mange fortsatt står utenfor arbeidslivet. Tall fra NAV viser at hele 20 prosent i arbeidsfør alder er utenfor utdanning eller arbeid. I Agder er tallet 23,4.

Det er et stort paradoks. På samme tid som vi har over 100.000 ledige jobber i Norge, og arbeidsgivere som roper etter arbeidskraft, står over 100.000 unge mennesker mellom 18 og 25 helt utenfor jobb og skole. Enda flere om vi teller alle aldersgrupper. Ledige jobber er oppgaver som ikke blir løst og verdier som ikke blir skapt. Mennesker utenfor er lønn som ikke blir tjent, skatteinntekter fellesskapet går glipp av og trygdeutgifter som øker. Utenfor er også et dårlig sted å være for den enkelte. Det betyr dårlig økonomi, og fravær av verdifulle arbeidsfellesskap og tilhørighet. Med andre ord: flere innenfor og færre utenfor er bra for alle.

Alle kan ikke jobbe. Gjennom livet vil en del av oss, i kortere eller lengre perioder, oppleve å bli syke. Det kan også bli deg eller meg. Da skal fellesskapet stille opp. Vår evne til å ta ansvar for hverandre er en helt grunnleggende menneskelig egenskap og en forutsetning for trygghet i tilværelsen.

Men å ta vare på hverandre er det ikke det samme som å slippe taket og akseptere at så mange står utenfor. Derfor må vi klare å inkludere flere. Det handler om politikk. Det handler om flere grep som må dra i samme retning. For Arbeiderpartiregjeringen er disse tre helt sentrale:

For det første: En skole og utdanning der flere kan lykkes. Utenforskap begynner tidlig, og alle barn fortjener en god start. Da må leken og tryggheten tilbake til seksåringene i skolen. Det var aldri meningen, da seksårsreformen ble innført i 1997, at de minste barna skulle sitte stille hele dagen, og i hvert fall ikke foran en skjerm. Det var meningen at de skulle bruke det første året på å leke sammen, bli trygge på hverandre og legge grunnlaget for læring. I stedet ble det altfor mye stillesitting, teori og skjerm. Altfor mange som opplevde at de ikke mestret det de voksne forventet av dem.

Nå har regjeringen bestemt at kartleggingsprøvene, som måler ferdigheter elevene skal ha i andre klasse, logisk nok ikke skal gjennomføres i første. Mobiltelefonen er endelig ute av stadig flere klasserom, og erstattes nå med flere bøker og utstyr. Læreren skal være sjefen i klasserommet, og nytt lovverk sikrer dette. Slik legger vi grunnlaget for mer læring, for flere. Det skal også være plass på SFO til alle, uavhengig av inntekt. Derfor får alle barn fra 1.-3.trinn nå tolv timer gratis SFO i uken.

Når barna blir litt eldre, må mulighetene også være flere. Gode nyheter: Aldri før har så mange begynt på yrkesfag, fullført og fått med seg fagbrevet ut i arbeidslivet, og aldri før har så mange nyutdannede fagarbeidere kommet seg raskt i jobb. De siste årene har regjeringen dessuten sikret 2000 nye studieplasser til fagskolene, slik at de som tar yrkesfag, får bedre muligheter til videre utdanning og karriereutvikling. Alt dette gir bedre utsikter til mange av dem som kunne blitt stående utenfor.

For det andre må flere få helsehjelpen de trenger, raskere. Vi vet at psykiske helseplager øker, og at psykisk uhelse er en viktig årsak til utenforskap. Samtidig er det stor mangel på psykologer i Agder. I statsbudsjettet for 2026 legger Arbeiderpartiet derfor opp til å finansiere til sammen 60 studieplasser på profesjonsstudier i psykologi ved Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger. Det er et viktig og etterlengtet løft for regionen vår og for Rogaland, og er noe som mange har jobbet for lenge. Jeg er så glad for at vi nå får dette på plass!

For det tredje må vi våge å tenke nytt om unge utenfor. Kanskje må vi bruke litt mindre tid på diagnoser som forklarer hvorfor det er vanskelig å komme i gang, og litt mer tid på å forsøke å få det til likevel.  Gjennom Ungdomsprogrammet, en forsøksordning for å få unge under 30 år inn i arbeidslivet, kombineres et arbeidsrettet fulltidsprogram med en ytelse uten krav til dokumenterte helseproblemer. Deltakerne får veiledning, arbeidserfaring og hjelp til å bli klare for arbeidslivet eller utdanning. Forsøket starter nå i august og trappes opp ut over høsten. Arendal og Kristiansand er blant kommunene som får prøve først.

Jeg tror de fleste er enige i at utenforskap er uheldig. Det er også garantert ikke et problem som løser seg av seg selv. Hva som skal til, er det ulike politiske syn på. For meg handler det om å begynne tidlig, gi flere en sjanse, om tydelige forventninger og om å ikke gi noen opp. Det handler også om en velferdsstat som investerer i folk og ikke slipper dem. Det tjener alle på.