I et motsvar til mitt innlegg om KrFs høyredreining fremsetter KrF-representanten Ebbe Boel Pedersen en rekke påstander om meg og min historikk i partiet KrF.
Påstandene er både svulstige og feilaktige. Han går til angrep på meg personlig, og skygger ikke unna for å gi meg skylden både for å være utro mot parti og program og skape uro. Etter hans mening har jeg har åpenbart også vært en årsak til at partiet har hatt en svak profil og vært vaklende i sin verdiplattform. Han tar seg også friheten å mene mye om hvorfor jeg gikk ut av partiet.
Dette er påstander jeg ikke ser noe poeng å kommentere. Om KrF-ere bruker som taktikk å gå til personangrep på en slik måte, får det stå for deres egen regning. Så lenge jeg var medlem, jobbet jeg hardt for at partiet skulle fremstå med troverdighet som verdiparti. Det ble etter hvert umulig for meg.
Et parti i ro gir rom for tydelighet
Åpen
I Partiet Sentrum har jeg gleden av å være stifter, nestleder og 1. kandidat for Agder. Vi ønsker å innta plassen i norsk politikk som et livssynsåpent sentrumsparti bygd på menneskerettigheter og FNs bærekraftsmål. Det inkluderer et sett med gode, universelle verdier og samler oss for politisk arbeid på tvers av etnisitet og religion.
I et multikulturelt og multireligiøst land må vi anerkjenne hverandre for de felles verdiene vi har som handler om menneskeverd, solidaritet og respekt for skaperverket. Ingen religion eller trosretning har hevd på gode verdier – heller ikke politiske partier
Derfor tar vi klart til motmæle når KrFs retorikk går på at de er et verdiparti og de eneste bærere av gode verdier. Særlig tar vi til motmæle når partiets forvaltning av disse verdiene innebærer at grupper av mennesker opplever økt utrygghet og stigmatisering.
Vi er frimodige og sier at for verdibevisste velgere som er opptatt av politikk som løfter enkeltmennesket – uten å sette strek over tro og religion – så er Partiet Sentrum et nytt og godt alternativ. Vi er et parti som er etablert for å bekjempe diskriminering og utenforskap i samfunnet – og som har folk i partiet som på alle vis «har skoene på».
Det siste halvåret har mange sentrale KrF-ere reagert åpent på partiets utvikling. Når Pedersen nå skriver at «endelig har partiet funnet tilbake til røttene», håper jeg igjen reaksjonene kommer. For politikk og hard retorikk mot skeive, om flagg og symboler, diskusjon om redusert antall kvoteflyktninger, åpent samarbeid med Frp og et massivt fokus på mindre skatt for næringsdrivende er vel alle sammen saker som ikke er gjenkjennbare fra tidligere tiders KrF.
Snarere er dette en endelig bekreftelse på at KrF nå er blitt et høyreorientert parti. Det gir god grunn for verdibevisste KrF-ere å se seg om etter bedre politiske alternativer.