Det bør ikke være slik at jeg må ta et slikt valg

Fraværsgrenseregelen om at både dokumentert og udokumentert fravær teller inn på 10%, er latterlig. Jeg forstår veldig godt at det er for å stoppe elever fra å gå til fastlegen hele tiden og be om legeerklæring, men kom igjen da! Det er forskjell på somatisk sykdom og psykisk sykdom.

I den nye regelen blir alle puttet i samme potte. Til og med en samtale med helsesykepleier er ikke godkjent. Det er utrolig trist, da det stopper mange elever fra å oppsøke hjelpen de trenger.

Er fraværsgrensa laget av folk som aldri har vært psykisk syke? Forstår de ikke hvor demotiverende det er for oss som strever med vår psykiske helse? Skulk, sykdom og det å motta helsehjelp som man trenger blir sett på som akkurat det samme. Det føles nesten som at vi som har det ekstra vanskelig blir straffet for å ikke ha en god psykisk helse, når det allerede er en straff i seg selv. Hvorfor blir vi straffet mer?

Jeg har fått masse fravær som ikke kan dokumenteres selv om jeg var innlagt på intensivavdeling i én uke. Jeg har prøvd å bringe dette opp med kontaktlærer og rådgiver for å se om de kan ta fraværet vekk, da jeg allerede har 8% på ett av fagene på grunn av sykehusinnleggelsen. De fortalte meg at jeg ikke trenger å tenke på det eller bekymre meg før det faktisk har gått over 10%. Det er vanskelig, da kontaktlærer fortalte klassen at fravær på grunn av sykehusinnleggelse som var på 3 dager eller mer, ikke skal telle som fravær, men her gjør det.

Jeg forstår at reglene er som de er for å ikke plage fastlegene med masse legeerklæringer, men det er forskjellige måter elever blir syke på. Jeg synes det er dumt at de 8% teller, da jeg var alvorlig syk og kunne ha dødd. Det er vondt at det ikke kan fjernes, fordi det vil alltid være på papiret nå. Det er demotiverende å komme tilbake på skolen, hvor jeg føler jeg må følge regler som ikke er rettet til en slik situasjon jeg er i. Jeg har ikke tenkt å mase på min fastlege og be om legeerklæring. Det siste jeg bør trenge å tenke på er «Hvis jeg går til fastlegen, så er jeg plutselig opp mot 9% fravær, bør jeg virkelig dra? Er det så viktig?»

Det bør ikke være slik at jeg må ta et slikt valg, spesielt i en krisesituasjon. Jeg håper virkelig at reglene kan endres. Vi trenger ikke mer straff enn vi allerede har i hverdagen vår. Vær så snill og lytt til oss. Dette er en kamp som ikke burde være, kampen mellom fraværsgrensa og psykisk helse. Det siste vi trenger er å føle at fordi vi ikke har det greit, så skal vi ikke få muligheten til å be om hjelp, fordi vi må være i klasserommet.

Jeg har drømmer og jeg har mål som jeg håper jeg kan realisere. En dag vil jeg jobbe i ambulansetjenesten som psykiatrisk sykepleier, og være en støttespiller for mennesker i tøffe situasjoner. La meg drømme og ikke bli dømt for hva jeg går og har gått gjennom.

Så kjære politikere, lytter dere? Jeg er enig med fraværsgrensa til en viss grad, men det at både udokumentert og dokumentert fravær begge teller på 10%, er utrolig dumt. Det bør gjøres endringer, og jeg håper i hvert fall det kan diskuteres.

Vi er mennesker vi også selv om vi har en svekket psykisk helse. Vi er alle mennesker som alle kommer til å oppleve vonde øyeblikk, derfor må vi lytte til hverandre og rekke ut en hånd. En dag er det kanskje deg, ditt barn eller barnebarn som vil bli utsatt for dårlig psykisk helse.

Jeg er langt ifra sint, jeg er bare forvirret over hvem som tenkte at dette var en god endring. Jeg håper at når jeg er eldre, så er tilbudene og tilrettelegging for mennesker som sliter med sin psykiske helse bedre enn de er i dag. Jeg vil ikke at mine fremtidige barn skal gå gjennom et slikt system som jeg er kjent med nå.