Det byarkitekten synes er vakkert, kaller Arkitekturopprøret en pilledosett

GJESTEKOMMENTAR: Mens Byarkitekten langt på vei bruker lovord om illustrasjonene av planene for å midtre del av Paradis, sammenligner Arkitekturopprøret byggene med pilledosett.

Arkitekturopprørets syn på byggeplanene langs Hillevågsvatnet. Dosetten i Paradis.

Så langt har det vært lite offentlig diskusjon om de siste illustrasjonene for den planlagte bygningsmassen på sentrumssiden av Strømsbrua. Reguleringsområdet «Paradis midt» dekker 44 mål, har et samlet areal på 76.100 kvadratmeter, skal gi plass til opp mot 3500 kontorarbeidsplasser og regnes som en av de beste gjenværende tomtene å utvikle i Stavanger. Tomteeier Bane Nor Eiendom la fram planen i fjor, og nå er detaljreguleringen – med tegninger, beskrivelser og modeller – ute på offentlig høring.

Knapp frist

Fristen for å si sin mening om planen – og kanskje bli hørt- er fredag 16. januar. Muligens kommer datoen litt overrumplende på mange i begynnelsen på det nye året, og med en høringsperiode som startet tett opp mot julemåneden. Innbyggere, interessegrupper, naboer og andre berørte av gigantutbyggingen har like fullt muligheten til å gi uttrykk for sin opplevelse av hvordan bygningene er utformet og plassert i landskapet, om høydene og volumene, om uterommene, forbindelsene til bydelene, og de sonene som skal være grønne. Detaljreguleringen bygger på kommunens egen områdeplan, og tidligere har det vært bred medvirkning rundt denne.

Stavangers Byarkitekt Henrik Lundberg har nok ikke fått magesjau av det Bane Nor Eiendom har lagt fram. I en uttalelse til planarbeidet skriver Lundberg at illustrasjonene viser bygg med tydelig og kvalitetsfull karakter. I notatet framholder han at: «Arkitekturen er holdt stram med gode proporsjoner og presise vindusformater. Større bygningsdeler er brutt ned i mindre volum med ulik høyde og kortere fasadelengder, som gir dybde og opplevelsesrikdom til bebyggelsen».

Dosetten?

Men. Og kanskje ikke et overraskende, men: Der Byarkitekten ser gode proporsjoner, dybde og opplevelsesrikdom, ser organisasjonen Arkitekturopprøret Norge rødt. Den etter hvert så innflytelsesrike interessegruppa, som blant annet krever mer plass for tradisjonell arkitektur – og hvert år deler ut Grøss-medalje til Norges styggeste bygg- er langt fra å oppfatte de 12 planlagte kontorblokkene langs Hillevågsvatnet som en berikende opplevelse. I en post på Facebook blir byggene sammenlignet med pilledosett.

«Her kommer en julegave fra Bane Nor til Stavanger, nei, til hele Norge!» skriver talsperson for Arkitekturopprøret Norge, og administrator av Facebook-gruppa, Saher Sourouri.
«Dette offentlig eide selskapet som beriker landet med det smellvakre kontorbygget etter det andre, overgår virkelig seg selv her. Og de har fått arkitektene hos Ghilardi+Hellsten til å tegne eksepsjonelt kreativ og opplevelsesrik arkitektur som kommer virkelig til å gjøre Stavanger like kjent som Paris og Barcelona,» fortsetter han. Det er ikke Sourouris hensikt å bli tatt på ordet.

Til grunn for Byarkitektens vurdering av Paradis midt, er den såkalte Plan A. Handlingsplanen for arkitektur og byforming er kommunens forventninger til det som skal bygges i Stavanger. Den har fire hovedmål for utviklingen: Særpreget, helhetlig, menneskelig og ansvarlig. Herunder følger prinsipper om at utformingen av nybygg skal ta vare på byens historie, sikre at volumene er tilpasset stedet, og at den egenarten området har, blir ivaretatt. Så kan det selvsagt hende at både innbyggere, naboer og andre interessegrupper mener at byggene på illustrasjonene ikke innfrir disse målene, og at «folk flest» vil tolke hva som er særpreget, tilpasset, helhetlig og med menneskelige proporsjoner annerledes enn Byarkitekten.

Stygt, kaldt, generisk

«Nei takk. Behold stavangerarkitekturen og bysjelen,» heter det i ett av høringsinnspillene fra publikum på kommunens nettside. Blant innsenderne er flere enige med Arkitekturopprøret, eller ytrer meninger de langt på vei deler med organisasjonen og Facebook-gruppa: «Helt forferdelig arkitektur». «Vær så snill og ikke bygg flere sjelløse kasser». «Stygt og kaldt». «Dette ser altfor generisk ut». En av innsenderne sier det slik i sin merknad: «Sannsynligvis kan store deler av byggene prefabrikkeres og vil derfor være billige å bygge for Bane Nor. Men byggene har ingen stedbunden karakter eller arkitektoniske kvaliteter som vil gjøre området attraktivt eller spennende.»

I planforslaget for Paradis ser Byarkitekten at bebyggelsen «har den moderne byens komposisjon der enkeltdelene har sin unikt utformete arkitektur, som sammen danner et rikt og variert ensemble.» Andre ser altså en samling fantasiløse kasser med kontorbygg som kunne vært hvor som helst. Det er blitt lov å si at noe er stygt. Det finnes nok av steder som har blitt utrivelige, intetsigende og ikke holder mål.

• Kristin Hoffmanns siste gjestekommentarer og artikler om henne
• Øvrige gjestekommentarer