– Det er å gamble med folks liv

Randi er 16 år sommeren 2009, da hun kommer til den nye turnuslegen på Osterøy med øreverk. Legen, som nettopp har fått norsk autorisasjon, virker ordentlig, synes Randi.

Senere skal hun huske de store hendene best.

Etter å ha sjekket ørene hennes på vanlig måte, ber legen henne om å legge seg på undersøkelsesbenken. Randi synes det er rart, men gjør som han sier.

Så skjer det som skal komme tilbake til henne i marerittene, og fylle henne med skam og legeangst i årevis. Det som gjør at hun i dag har problemer med å stole på folk, og takler kroppskontakt så dårlig at hun ikke klarer å amme sitt eget barn.

Ifølge Randi kjenner hun legens hånd bevege seg ned mot underlivet. Plutselig har hun fingrene hans inni seg. Etterpå kjenner han på brystene hennes.

At hun ikke klarer å reagere mens det pågår, har plaget henne mye i ettertid.

Legen har hele tiden nektet for å ha noen seksuell motivasjon for sine undersøkelser.

Ifølge ham skal han ha kjent på magen, over urinblæren og i lysken fordi hun klaget over vondt i magen. Han benekter å ha fingret henne i skjeden.

Randi har også tidligere slitt med psykiske problemer og et anstrengt forhold til mat, men etter hendelsen på legekontoret slutter hun nesten helt å spise. Ifølge Randi går hun ned 15 kilo på en måned, og blir senere akuttinnlagt på Haukeland universitetssykehus for spiseforstyrrelser.

Foto: Privat

Det skal bli vanskelig å være der, for bare synet av en hvit frakk gjør henne uvel. Men til slutt er det en lege som gjør henne såpass trygg at hun tør å fortelle hva som har skjedd.

Etter dette politianmelder hun turnuslegen på Osterøy.

Det hun ikke vet er at tre andre unge kvinner allerede har varslet om den samme legen.

VG har det siste året jobbet med prosjektet «Bad Practice» i samarbeid med over 50 andre medier i verden. 

Vi har avslørt hvordan leger som har vært avskiltet for alvorlige forhold i ett land, kunne jobbe videre i andre land.

Statens Helsetilsyn har lagt seg flat og beklaget alvorlig svikt også i Norge.

Nå ser vi nærmere på hva som skal til for at leger som er blitt vurdert som uegnet til å utøve yrket og fratatt sin autorisasjon, får den tilbake etter noen år og igjen kan jobbe med pasienter.

«Tre forskjellige pasienter opplyser om ulike hendelser som vi vil karakterisere som seksuelle antastelser/overgrep», skriver Helsetilsynet i Hordaland 29. september 2009, og anmoder Statens Helsetilsyn Statens Helsetilsyn Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) arbeider for at befolkningen får gode helse-, sosial- og barnevernstjenester. Gjennom tilsyn, rådgiving og behandling av klager, skal Helsetilsynet bidra - sammen med statsforvalterne - til å styrke tryggheten og kvaliteten i tjenestene, og på den måten tilliten befolkningen har til tjenester og personell.om å vurdere suspensjon av legen.

Deres konklusjon er at «turnuslegen misbrukte sin stilling til å utføre seksuelle antastelser/overgrep overfor pasienter».

Etter Randis anmeldelse, melder enda en ung kvinne fra om overgrep fra legen.

I april 2010 blir legen fratatt sin autorisasjon.

Begrunnelsen fra Statens Helsetilsyn er tydelig:

«Vi har ingen grunn til å tro at kvinnenes opplevelse ikke er reell».

Og: «Vi har kommet til at du har hatt seksuelle motiver for å foreta undersøkelsene».

Rebekka er blant de som hadde meldt fra. Også hun var 16 år og kom til legekontoret fordi hun trengte legeerklæring til sin første sommerjobb på det lokale ørretrøkeriet.

Hun syntes legen virket hyggelig og alt fremsto normalt i starten av undersøkelsen. Men da han skulle lytte på pusten, kjente hun plutselig hånden hans rundt brystet, ifølge Rebekka. Hun syntes det var ubehagelig, men prøvde å tenke at han kanskje ville kjenne etter klumper.

Han skal deretter ha bedt henne om å legge seg på benken, og begynt å kjenne på magen hennes, før hånden hans bevegde seg nedover og på innsiden av trusen hennes.

VG har forsøkt å få en kommentar fra legen til denne saken. Han ønsker ikke å uttale seg.

Legen skal i rettssaken senere benekte at han hadde hånden i trusen, men forklare at han sjekket lyskene hennes.

– Jeg satte meg opp og skjøv ham vekk. Det er jo vanlig å gå i freeze når noe slikt skjer, men det var som om kroppen selv sa fra, forteller Rebekka i dag.

Legen journalførte journalførte Journalføring for leger er lovpålagt gjennom helsepersonelloven § 39, og skal sikre forsvarlig helsehjelp gjennom dokumentasjon av pasientens tilstand, undersøkelser, diagnose, behandling og medisinering. Journalen skal inneholde nødvendige og relevante opplysninger, være lett å forstå for annet helsepersonell, og føres i samsvar med god yrkesskikk. ikke noen gynekologisk undersøkelse.  Han har senere forklart at det dreide seg om en kommunikasjonssvikt.

Etter legetimen merket Rebekka at noe var endret i henne, sier hun i dag. Hun hadde tidligere i livet slitt med panikkangst. Nå kom panikkanfallene tilbake, og hun merket en ny type angst.

Uansett hvor syk hun var, unngikk hun å oppsøke lege. Å se en legefrakk eller stetoskop på TV var nok til å merke ubehag.

Frem til rettssaken prøvde hun å skyve hele opplevelsen fra seg.

– Jeg begynte også å drikke mye alkohol for å få tankene bort, sier Rebekka.

Både Randi og Rebekka syntes rettssaken var tøff, men begge trodde at legen ville bli dømt.

– Vi var jo fem stykker som uavhengig av hverandre hadde opplevd overgrep fra samme mann, sier Randi.

Dette kommer frem om de andre tre pasientene, «Tirill» (16), «Helene» (21) og «Mari» (31), i en rapport fra Helsetilsynet:

Retten fant at det forelå klar sannsynlighetsovervekt for at alle undersøkelsene han foretok var rettsstridige og at det var grovt uaktsomt av legen å bygge på noe annet.

Men retten var uenig med Helsetilsynet om at legen skal ha hatt seksuelle motiver.

Ifølge Helsetilsynets rapport har han forklart at «gynekologi er en av hans svake sider», og at han er en grundig lege,  noe som kan ha medført at flere av konsultasjonene har endt med gynekologiske undersøkelser selv om pasientene i utgangspunktet kom med andre plager.

Sosiale koder og kulturforskjeller er andre grunner han har nevnt.

Legen ble i tingretten frikjent for straffeansvar.

Men han ble dømt til å betale oppreisning på 60.000 kroner hver til to av pasientene - «Mari» (31) og «Helene» (21).

Randi, Rebekka og «Tirill» (16) fikk ingen erstatning, fordi flertallet av dommerne mente det var usikkert om deres plager hadde direkte sammenheng med legekonsultasjonen.

VG har snakket med alle de fem kvinnene fra rettssaken. Tre av dem ønsker ikke å stå frem med navn og bilde, men i likhet med Randi og Rebekka forteller også de at de ble skuffet og fortvilet over at legen ikke ble dømt.

De fem kvinnene anket dommen, men også i Gulating lagmannsrett ble mannen frikjent.

– Jeg følte meg trodd, men likevel ble han frikjent, sier “Mari” til VG.

– Når man har fem fornærmede som uavhengig av hverandre har varslet eller anmeldt, så skal det virkelig veldig mye til for å få noen dømt for seksuelle overgrep, mener hun.

De fem kvinnenes bistandsadvokat husker at også han ble overrasket over frikjennelsen.

Bistandsadvokat

Carl-Christian Grythe-Hoff

– Jeg ser på disse kvinnene som offer for uriktig vurdering av bevisene foretatt av flertallet av dommerne i Gulating lagmannsrett. Det er trist, sier Carl-Christian Grythe Hoff.

Rebekka har trøstet seg med at legen mistet muligheten til å jobbe som lege.

– Det var egentlig det viktigste, for da kunne han ikke utsette flere for det samme. Jeg trodde jo at dette gjaldt for alltid, sier hun.

To år etter, søker mannen om å få tilbake sin legeautorisasjon.

Han får først avslag av Helsetilsynet, som skriver at det fremdeles er «sannsynlighetsovervekt for at undersøkelsene var seksuelt motivert».

Når dette ikke er erkjent og bearbeidet, foreligger det etter deres syn gjentakelsesfare.

I avslaget skriver Helsetilsynet at de ser svært alvorlig på at en lege utfører slike handlinger og at ved slike grove gjentatte tillitsbrudd skal det etter deres vurdering «mye til for at autorisasjonen skal kunne gjenerverves».

Tilsynet peker også på at han ikke har erkjent bruddene, men heller forsøker å bortforklare forholdene.

Mannen klager Helsetilsynets avgjørelse inn til Statens helsepersonellnemnd. Han kan blant annet vise til at han har gått til 13 behandlinger hos psykiater, der de har snakket mye om kommunikasjonen mellom lege og pasient, samt kulturforskjeller når det gjelder «etiske aspekter ved legerollen».

Han har også hospitert hos tre spesialister i allmennmedisin, og blir beskrevet som en «svært sympatisk kollega», som de ikke kan se har noe «seksuelt motiv i sin legegjerning».

Helsepersonellnemnda er uenig med Helsetilsynet i at det må være et krav om at mannen må erkjenne at han hadde seksuelle motiver for å få tilbake autorisasjonen.

De legger vekt på at han har erkjent at hans måte å behandle pasientene på har vært feilaktig og at han har gått i terapi og har økt sin medisinske kompetanse.

De omgjør vedtaket og gir legen delvis tilbake sin autorisasjon.

Med begrenset autorisasjon kan han ikke være alene med pasienter.

Mannen begynner å jobbe ved et sykehus et annet sted i landet, der han får gode skussmål av sin nærmeste leder som en «reflektert person med et rolig og tiltalende vesen».

To år etter, i 2014, blir begrensningene i mannens autorisasjon opphevet av Helsetilsynet:

«I vurderingen av skikkethet har vi lagt vekt på om du har fungert i annet arbeid uten at det har oppstått kritikkverdige forhold».

Og ellers: «I vurderingen har vi også lagt vekt på tiden som har gått».

Han har igjen full autorisasjon som lege, og kan igjen jobbe alene med pasienter.

I dag jobber han som fastlege et annet sted i landet.

Dette har ikke Randi og Rebekka visst noe om før VG tar kontakt med dem før jul i 2025.

– Jeg blir så sint, sier Rebekka.

– Jeg er sint på legen, men jeg er enda mer sint på systemet som gir han lov til å være alene med unge, kvinnelige pasienter bare fordi han har gått noen timer til psykolog, sier hun.

De to kvinnene er jevngamle og kjenner hverandre fra oppveksten på Osterøy. De har ikke hatt kontakt på flere år, men møtes i dag sammen med VG hjemme hos Rebekka.

– Jeg fikk sammenbrudd da jeg hørte at han jobber som lege igjen, forteller Randi.

– Det er vondt å gå inn i det igjen, men samtidig er det viktig å si fra om hvor ødeleggende slike opplevelser er. Det blir sittende fast i hver celle i kroppen, forklarer hun.

Randi er i dag tobarnsmor. Hun forteller at fødselene og undersøkelsene knyttet til svangerskapene var svært utfordrende. Hun sliter også med kroppskontakt og har ikke klart å amme barna sine. Også det å stole på andre mennesker er vanskelig for henne.

– Tilliten min til andre personer ble brutt ned den dagen.

– Synes du ikke det skal være mulig å komme tilbake etter å ha erkjent feil og endret atferd?

– Ikke hvis jobben innebærer å være alene med pasienter. Det er å gamble med folks liv. Å være lege er ikke en menneskerett, sier Rebekka.

Helsetilsynets direktør Sjur Lehmann understreker at de har en rekke krav før de innvilger ny autorisasjon. Blant annet må legen gjennomføre veiledning eller behandling som dokumenterer en innsikt i årsakene til handlingene, forebygging av nye handlinger og at det har gitt økt kompetanse.

Sjur Lehmann

Direktør for Statens Helsetilsyn

– Vår praksis er at eventuell tilbakeføring til yrket, gitt at vedkommende er skikket til det, bør skje gjennom autorisasjon med begrensninger, understreker han.

Dette gjør de for bedre å kunne avdekke om risikoen for nye handlinger fremdeles er til stede.

– Vi deler kvinnenes oppfatning om at dem det gjelder ikke endrer atferd bare av kortvarig oppfølging, og selv om Helsetilsynet stiller krav om et dokumentert langvarig endringsarbeid, er dette heller ikke alltid tilstrekkelig for at Helsetilsynet noen gang vil innvilge autorisasjon, sier han.

Lehmann forteller at kravene for å få tilbake autorisasjon etter forhold som seksuelle krenkelser er blitt skjerpet de siste fem årene.

– I noen tilfeller vil helsepersonell kunne miste autorisasjon livsvariglivsvarigHelsepersonell kan ifølge loven søke om ny autorisasjon med eller uten begrensninger, men fra 2025 har Helsetilsynet fått anledningen til å gi den administrative reaksjonen varig tilbakekall, som er aktuell å anvende eksempelvis i saker med seksuelle overgrep eller gjentatte eksempler på seksuelle krenkelser, her vil det kun være anledning å søke ny autorisasjon først etter 10 år. og pålegges forbud mot å gi helsehjelp. Dette handler både om tilliten noen gang kan gjenopprettes og konkrete vurderinger av risikoen for at nye handlinger kan begås, sier Sjur Lehmann.

VG kjenner ikke til nye overgrepssaker på legen.

Statsforvalteren i Innlandet har åpnet ni tilsynssaker på ham fra 2017 og frem til i dag.

– Det er ikke mange leger som får så mange klager på seg, sier fylkeslege i Innlandet Harald Vallgårda.

– Men det kan være tilfeldigheter, «smitteeffekt» i en liten kommune eller at en lege har en adferd, oppførsel eller kommunikasjonsmåte som gir mange klager, men som ikke nødvendigvis er alvorlige nok til å føre til påpekt lovbrudd.

VG har fått innsyn i åtte av de ni sakene, og de handler om klager på faglige vurderinger og uforsvarlig behandling. Det ble konkludert med lovbrudd for én sak, men den ble ikke sendt videre til Helsetilsynet.

Harald Vallgårda

– Antallet klager overfor legen er ikke avgjørende for om vi sender saken til Statens helsetilsyn, sier fylkeslegen.

– Generelt sett kan flere lovbrudd og et antall klager som dreier seg rundt samme tema gi grunn til oversendelse. Da er det vår helhetlige vurdering som er avgjørende og om vi mener at kvaliteten på helsetjenesten ikke er ivaretatt og truer pasientsikkerheten, sier Vallgårda.

Han kjenner ikke til hva Statsforvalteren visste om legens forhistorie da den første tilsynssaken ble behandlet av dem i 2017.

Helsetilsynets direktør Sjur Lehmann sier at Statsforvalteren skal gjøre seg kjent med om det foreligger tidligere tilsynssaker og eventuelt tidligere tap av autorisasjon.

– I nyere tid har systemet blitt endret slik at man ved enkle søk kan undersøke om det foreligger tidligere tilsynssaker hos Helsetilsynet eller de andre embetene, sier han.

Legen selv ønsker ikke å uttale seg om saken da VG tar kontakt og legger frem kritikken mot ham.

Fordi hun har slitt mye med mareritt, har Randi tatovert en drømmefanger på armen.

Hun har slitt med å etablere seg i arbeidslivet, er i dag ufør, men jobber litt som frivillig i et bofellesskap.

For henne har hester vært terapien.

– I tillegg har jeg fått hjelp på Senter for overgrep og incest.

Foto: Privat

Rebekka lar fortsatt være å oppsøke lege hvis hun ikke absolutt må, og gruer seg alltid på forhånd.

Det er kjæresten Kristoffer og hunden Nurk som gir henne trygghet og støtte i hverdagen.

– Jeg vet ikke om alle mine problemer skyldes det som skjedde på legekontoret, men jeg vet at jeg hadde hatt et annet liv uten det, sier Rebekka.

Hun mener at hun var heldig sammenlignet med flere av de andre fire kvinnene.

– Men det var bare én som virkelig slapp billig unna. Det var legen.