– Det er en historie som er nødt til å bli hørt

Romer er en av fem nasjonale minoriteter i Norge.

Likevel vet 9 av 10 nordmenn lite eller ingenting om romer.

Og svarer at de ikke lærte eller lærte lite om minoriteten på skolen.

Det vil romske Angel Jansen (22) endre på.

For romer er også minoriteten nordmenn er mest skeptiske til.

– Historien vår er veldig trist og sårende, sier hun.

– Men det er også en historie som er nødt til å bli hørt. Vi vil ha en endring.

Angel har gått på kurs i regi av kultursenteret Romano Kher.

Romer viser vei, heter det.

Det siste året har hun og tre andre romer holdt foredrag for elever, lærere og pedagoger i store deler av landet.

De tar også imot elever ved Romano Kher.

Da presenterer de en utstilling om romenes historie i Norge og verden.

Undertrykkelsen Europas største minoritet har vært utsatt for, er ukjent for de fleste.

– Noen har hørt litt om romer. Men mange blir veldig overrasket. De har aldri hørt om oss.

Lærte selv lite om romer

Angel lærte selv lite om romer på skolen.

Hun husker svaret fra læreren, da hun spurte om de ikke kunne lære mer:

«Jeg kan ikke undervise om det, for jeg kan ingenting om det».

Men det siste året har Angel tettet kunnskapshullene fra oppveksten, igjennom Romer viser vei.

– Jeg visste ikke så mye om at vi stammer fra India og har reist oppover, sier Angel.

Hun fører en finger langs reiseruta på kartet inne på utstillingen.

Veien forfedrene hennes reiste.

– Jeg visste veldig lite om hvordan vi kom til Norge.

Angels egen familiehistorie er en del av utstillingen.

For hennes oldefar, Milos, er en av få norske romer som overlevde konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig.

Angel og familien vet lite om hva han opplevde der.

Det var så grusomt, at det var umulig for ham å prate om.

Selv om deler av den romske historien er tung og grusom, synes Angel det er givende å fortelle om den på norske skoler.

Det må til, for at ting skal kunne gå fremover.

– Jeg vil fortsette med det. Vi har gått gjennom mye rasisme, sier hun.

Så mye at mange har vært redde for å si at de er romer.

Også når de har reist rundt.

– Vi er en gruppe som reiser. Men vi har også blitt kastet ut. Vi har ikke vært velkomne.

De siste årene har flere unge romer engasjert seg politisk enn tidligere, sier Angel.

I fjor ble det for første gang arrangert en demonstrasjon under den internasjonale romdagen i Oslo.

De ønsker en egen handlingsplan mot antisiganisme, rasisme mot romer.

Og at politiets «romregister» slettes.

– At politiet ikke har sagt unnskyld, eller gitt en forklaring, er sårende, sier Angel.

– At en rom gjør feil, betyr ikke at alle gjør det. Vi er også mennesker.

Ble mobbet for å være rom

Det er ikke bare et gryende politisk engasjement som vokser frem blant unge romer.

Før i tiden mistet mange større eller mindre deler av skolegangen sin i Norge.

Mange kunne ikke lese og skrive.

Men nå har blitt vanligere for unge romer å fullføre skolegangen, sier Angel.

– Moren min gikk ikke på skolen. Men jeg har gjort det, og fullførte videregående, sier hun.

– Samtidig var skolegangen min veldig vanskelig.

Lenge svarte Angel at hun var spansk eller indisk hvis noen spurte.

Men etter hvert fortalte hun de andre elevene at hun er rom.

– Jeg følte meg ikke så veldig velkommen etter det.

De hun hadde sett på som venner, forsvant.

– På ungdomsskolen ble det lagt ut i sosiale medier. Jeg ble kalt for sigøyner og mobbet.

Angel vil ikke at de romske barna som vokser opp i dag, skal gå igjennom det hun selv gjorde på skolen.

– Det er viktig å bygge dem opp. At de kan få seg en utdannelse og en jobb, sier hun.

– Jeg vil at de skal kunne være stolte av å si at de er rom. Det er derfor vi gjør dette.

Et stort høydepunkt for Angel, var å reise tilbake til sin gamle videregående skole i Sarpsborg med Romer viser vei.

– Mange kjente meg igjen. Å kunne komme dit og fortelle om romenes historie, det var ganske stort, sier hun.

– Det var på en måte en drøm som gikk i oppfyllelse.