Det er en sterk og ladet karak­teris­tikk

Det er en sterk og ladet karakteristikk, og nettopp derfor fortjener den å bli utfordret. For bildet som tegnes, står i dårlig samsvar med både den politikken som føres og med virkeligheten i Kristiansand.

Når man bruker begreper som «sørstat» i norsk lokalpolitikk, signaliserer man mer enn bare politisk uenighet. Det er ment som en advarsel om konservatisme, kulturkamp og manglende toleranse. Problemet oppstår når slike merkelapper erstatter en saklig diskusjon om faktiske prioriteringer og vedtak. Da bidrar de mer til polarisering enn til opplysning.

Landmark hevder blant annet at Høyre «løper etter KrF og Frp», og peker på reduksjon i bosetting av flyktninger og salg av kommunale eiendommer som eksempler. Dette fremstilles som uttrykk for et ideologisk skifte mot noe snevert og bakoverskuende. I realiteten handler disse beslutningene om politiske avveininger innenfor stramme økonomiske rammer og om å ta ansvar for fellesskapets ressurser.

For Kristiansand har, som mange andre kommuner, stått i en krevende økonomisk situasjon. Da må politisk ledelse prioritere hardt. Å selge bygg som ikke inngår i kommunens kjerneoppgaver for å kunne investere i skoler, barnehager og viktige velferdstjenester, er ikke uttrykk for kulturkamp. Det er uttrykk for økonomisk ansvarlighet.

Det samme gjelder familiepolitikk. Er det virkelig et tegn på en «sørstat» å støtte søskenmoderasjon i barnehage og SFO for å gjøre hverdagen litt enklere for barnefamilier? For Høyre handler dette om valgfrihet og forutsigbarhet. Dette er verdier som favner bredt i befolkningen, også langt utenfor et konservativt velgergrupper. Og ganske lite som ligner republikanske løsninger og konservatismen vi kjenner fra sørstatene.

Høyre og det borgerlige samarbeidet i Kristiansand står for en politikk der frihet og ansvar går hånd i hånd. Vi tror på sterke fellesskapsløsninger, men også på at kommunen skal prioritere sine viktigste oppgaver først. Det betyr ikke at vi vender ryggen til mangfold eller inkludering. Tvert imot: En bærekraftig kommuneøkonomi er en forutsetning for å kunne ta vare på de som trenger det mest, både i dag og i årene som kommer.

Det finnes reelle politiske skillelinjer i Kristiansand. De handler om prioriteringer, tempo og virkemidler. Men når politiske valg reduseres til moralske advarsler om «sørstater» og skjult ekstremisme, svekkes grunnlaget for opplyst debatt. Velgerne fortjener bedre enn det.

Kristiansand er ikke i ferd med å bli noe annet enn det den alltid har vært: en mangfoldig by med ulike politiske retninger, engasjerte innbyggere og et levende folkestyre. Fremfor å ilegge meningsmotstandere intensjoner, bør vi diskutere politikken på en saklig måte. Det fortjener både byen vår og demokratiet vårt.