Det er et mysterium at ikke folk tar mer buss når tilbudet blir både dyrere og dårligere

KOMMENTAR: Det er et mysterium at ikke folk tar mer buss når tilbudet blir både dyrere og dårligere.

Det går ikke helt på skinner for kollektivtrafikken i Rogaland, selv om flertallet i fylket flytter litt på millionene. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Det var tilløp til krisesnakk og smørbrød, både karbonade og reker, da fylkesutvalget satte møtet på tirsdag. Fylkeskommunen er – enn så lenge – en ting vi holder oss med, og det er her de bale med bussen, toget og hurtigbåtene.

De fleste av oss treffer på denne fylkeskommunen når vi skal ta firen fra Tjensvoll til byen. De har nemlig ansvar for all kollektivtrafikken i fylket, og det ... vel, det går skikkelig dårlig. Da fylkespolitikerne skulle snakke om budsjettet for 2026, var de uenige om en hel del, men enige om én ting:

Kollektivtrafikken i Rogaland er i krise.

Flertallet i fylket (H, Frp, V og KrF) går nå inn og «redder» deler av kollektivtilbudet.

«Vi tror det er gode nyheter i denne pakken for hele fylket», sa fylkesordfører Ole Ueland (H) til Aftenbladet. Og ja, jo, jeg forstår hva han mener, men Ueland kunne også sagt «dette går fra vondt til litt mindre vondt».

En sminket gris er tross alt fremdeles en gris, og en krise er en krise.

En forholdsvis krevende situasjon

Erlend Jordal fikk den kompliserte oppgaven med å være Høyres Captain Obvious da flertallets budsjettforslag skulle legges fram. Det var en stor glede å få legge fram et budsjettforslag på vegne av Høyre, Frp, KrF og Venstre, sa han, og fortsatte: I en forholdsvis krevende situasjon, særlig når det gjelder kollektiv.

No shit, Sherlock.

Denne forholdsvis krevende situasjonen, som Jordal vet absolutt alt om, og som han senere justerte til en krise, er ikke ny. Kollektivkrisen er en sånn sak som bare fyker rundt og rundt i en politisk tørketrommel. Alle «vil ha» bedre kollektivtilbud. Alle «jobber for» bedre kollektivtilbud.

Staten, fylket, kommunene. Alle vil, men vi får det ikke til. Tilbudet blir dårligere, og disse ulike partene står i en slags meksikansk stand off der alle peker på de andre og sier «din feil». Sånne opplegg er interessante for statsvitere, men de er bare dumme for alle oss ikke-statsvitere, som det tross alt er flest av på firen fra Tjensvoll til byen.

Vi skal på jobb, ikke skrive masteroppgave. Vi er jo mest interessert i mange og rimelige busser, ikke i tautrekking mellom forvaltningsnivåene.

Nullvekstmålet

Pekeleken om hvem som har ansvaret hjelper nøyaktig ingen, i alle fall ikke oss som snart må ut med en 50-lapp for ta firen fra Tjensvoll til byen. Om feilen ligger hos fylkeskommunen, staten, kommunen, handelsforeningen, cøliakiforeningen eller Odd Fellow-ordenen er revnende likegyldig når du løser en for dyr billett til en buss som går for sjeldent. Da tar du heller bilen, for det nullvekstmålet, det er ikke noe du som privatperson har signert på. Du skal på jobb, du skal hente i barnehagen, du skal på Kilden for å handle mandelpoteter og du skal til Atlantic Hotel for å spise biff og være utro.

Du tenker ikke på nullvekstmålet når du er hoien på biff og Beate.

Vet du forresten hva nullvekstmålet er? Ikke det nei. Helt i orden. Jeg må også google det hver gang for å være helt sikker. Målet for byområdene er at klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal ned ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange.

Bra mål det, sant?

Slik ståa er nå, ser nullvekstmålet ut til å handle om null vekst i kollektivtransporten.

Det går aldri et tog

Dealen mellom oss og dem (staten, kommunen, fylket) skulle være ganske enkel. Hvis vi kjører mindre bil, sørger de for at vi har gode alternativer. Den avtalen er brutt. Togtilbudet mellom Stavanger og verden er en vits. Om det går et tog på Jærbanen er helt Joker-Nord. Kollektivselskapet Kolumbus har et kult navn, men å si at selskapet fungerer optimalt, vil være å strekke det noe langt. Dyrere billetter og færre avganger er tidens melodi.

Dette betyr at kollektiv bli et stadig dårligere alternativ i hverdagen vår. Det betyr også, beklager ordbruken, at vi kan stappe det nullvekstmålet opp i proktologens domene.

Kan det løses? Ja, jo, vi kan kaste penger på problemet. Det mangler et sted mellom 50 og 100 millioner for å fikse kollektivtilbudet i Rogaland. Gang det opp med hele landet, og det trengs en kollektivpakke på en milliard for å opprettholde avtalen om at vi kjører mindre hvis alternativet er godt nok.

Og vinneren er ... bilen!

«Den store kollektivpakken» som nå kommer i fylket er bedre enn det totalhavariet vi kunne fått, men den er fremdeles et lite plaster på et stort sår. Prisen betales blant annet med kutt i norskopplæring for innvandrere, stopp i universell utforming og brems i skoleutbygginger. Her har fylkesflertallet gjort en beinhard prioritering. Det hjelper på, men det er langt fra nok.

Bilen vinner, hver gang. Jeg har forresten ingenting imot bilen. Jeg kjører selv halvannet tonn flott elbil laget av en tvilsom type fra Amerika. Teslaen går fra der jeg er til der jeg skal, i motsetning til bussen, som jo går fra et sted jeg ikke er til et sted jeg ikke skal. Likevel er jeg villig til å ta buss og tog, hvis systemet fungerer.

For det var liksom avtalen. Kjør mindre, ta bussen. Slik det er nå, tror jeg ofte jeg vil gjøre det motsatte. Når kollektivtilbudet blir dårligere og dårligere, blir nullvekstmålet like vettugt som mitt personlige mål for 2026: Å bli yngre.

Jeg kan ha det som mål, men særlig realistisk er det ikke.