Det er fagfolk, ildsjeler, lokalsamfunn og politisk vilje som har gitt oss helse- og omsorgstjenester i verdensklasse

Vi står ved inngangen til en helt ny tid, som mange trolig allerede har begynt å merke. Det er utfordringer som krever store endringer, særlig i kommunen. Befolkningen i Norge og Kristiansand eldes i et raskt tempo. Om noen få år vil det for første gang være flere over 65 år enn barn her til lands. Det er positivt at vi lever stadig lenger. Det er et tegn på at vi har lykkes med å skape gode og trygge levekår. Men det er en utfordring at vi får stadig færre yrkesaktive per pensjonist i årene som kommer.

Åpen

En plan for fremtiden: Helsetjenestens hovedoppgave er å sørge for hjelp til innbyggerne når det er nødvendig. Vi skal fortsette å gi riktig hjelp til rett tid, og Kristiansand skal være en hjemmetjenestekommune hvor vi så langt som mulig gir forsvarlige tjenester hjemme hos innbyggerne. For å lykkes best mulig, må vi tenke helt nytt, og aktivt gjøre endringer. Dersom ansatte i helsetjenesten fortsetter å jobbe på samme måte som i dag, må det ansettes rundt 30 prosent flere medarbeidere de neste ti årene. Det er et regnestykke som ikke går opp. Derfor har Kristiansand laget en plan, en helse- og omsorgsplan, som setter retning og rammer for en ny tid.

Velferd er en felles oppgave: Kommunens visjon «Sterkere sammen» er en treffende beskrivelse av den nye planen. Vi løser nemlig ikke oppgavene som ligger foran oss hver for oss, eller i sektor for sektor. Det har vi aldri gjort. Det er fagfolk, ildsjeler, lokalsamfunn og politisk vilje som har gitt oss helse- og omsorgstjenester i verdensklasse. Og det er de samme aktørene, sammen med økt bruk av helseteknologi og digitale løsninger, som skal sørge for at vi møter utfordringene vi står overfor på en god måte.

I helse- og omsorgsplanen som snart skal opp til politisk behandling, har vi understreket behovet for økt samarbeid med den enkelte innbygger, lag, foreninger og frivilligheten. Fylkessekretæren i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) i Agder skriver i et debattinnlegg i Fvn at planen vår bærer preg av at «kommunen vil gjøre mindre for deg og meg, mens innbyggerne skal gjøre mer». Det stemmer at innbyggerne og frivilligheten må gjøre mer, men det betyr ikke at kommunen skal gjøre mindre. Kommunen er, og skal være, en aktiv pådriver og tilbyder som er sterkt til stede for innbyggerne. Vår oppgave er å sørge for at vi videreutvikler tjenester i møte med behovene som kommer, sammen med innbyggerne.

Arbeidskraftreserve: I dag står én av fem under 30 år i Kristiansand utenfor skole og arbeid. Å være i jobb er for de fleste bra for helsa. Det gir mestring og tilhørighet, og forebygger ensomhet og psykisk uhelse. I Kristiansand arbeider vi systematisk og på tvers av sektorer for å finne løsninger som øker yrkesdeltakelsen blant unge gjennom programmet Flere i arbeid. En av de største suksessene har vi hatt i helse- og omsorgssektoren, hvor personer utenfor skole og jobb får arbeidstrening mens de avlaster fast ansatte med ulike oppgaver. Det er et eksempel på omstilling som kommer både den enkelte og samfunnet til gode, og som vi må gjøre mer av fremover.

Digitalisering: Bruk av ny teknologi og digitalisering er nødvendig. Under koronapandemien skjøt digitaliseringen fart. Det viser hvordan helsetjenesten er god til å tenke nytt når situasjonen krever det. Omstillingen til en mer digital tjeneste er godt i gang i kommunen. Innføring av responssenter som håndterer alarmer i private hjem og medisindispenser er eksempler på det. Det har skjedd store endringer på kort tid. Likevel ligger trolig de største teknologiske endringene foran oss. Kunstig intelligens kan forbedre ressursstyring og automatisere rutineoppgaver, mens bedre bruk av helsedata kan gi mer målrettede tjenester. Kommunene må satse langt mer på dette og også våge å teste ut nye måter å levere tjenester på. Det skal vi gjøre i Kristiansand. Vi skal også sikre informasjon og tjenester til innbyggere som ikke klarer å benytte digitale løsninger.

Forebygging: Vi vet alle at det virker, men det er vanskelig å tallfeste betydningen av forebygging. Det finnes forskning som peker på at én folkehelsekrone tilsvarer fire behandlingskroner, andre studier sier det er mer. Uavhengig av sum: vi må forebygge mer for å reparere mindre. I kommunen skal vi sammen med innbyggere og frivilligheten legge til rette for flere tilbud som skaper fysisk og sosial aktivitet. Vi skal jobbe sammen med innbyggerne, nabolag, foreninger og frivillige organisasjoner for å utvikle gode løsninger for fremtiden. Lykkes vi med det vil mange kunne mestre hverdagen bra, og de som trenger det vil få gode helse- og omsorgstjenester også i årene som kommer.