Det er ikke grunnlag for en vei med 110 km/t mellom Mandal og Ålgård

Veien er altfor dyr å kjøre på, og inntjeningen svikter når bilistene, til og med ordfører Alf Erik Andersen fra motorveipartiet Frp, velger den gamle veien, som det altså er mulig å kjøre på.

Den historiske hukommelsen synes å være ekstra kort i denne saken, kanskje også bevisst glemsel? I 2011 ble konseptvalgutredningen for E39 mellom Søgne og Ålgård overlevert til Samferdselsdepartementet. I utredningen kom det fram at en skulle bygge strekningen mellom Søgne og Ålgård etter det såkalte «midtdelerprinisippet». Det innebar firefelts motorvei fra Søgne til Livold i Lindesnes, deretter vekselvis to og trefelts vei med midtdeler til Lyngdal, tofelts vei med midtdeler fra Lyngdal inn i Rogaland til Gjesdal hvor en ny firefelts motorvei inn mot Stavanger skulle begynne. Ifølge beregninger ville dette koste vel 18 milliarder kroner.

Regjeringen Stoltenberg besluttet deretter våren 2013 at planlegging for utbygging på E39 Søgne-Ålgård skulle ta utgangspunkt i dette prinsippet, og at alle tunneler hvor det ikke kunne bygges midrekkverk, skulle planlegges for to løp i tråd med Statens vegvesens (Sv) anbefaling. Det innebar altså to-tre felts vei med 90 km/t skiltet hastighet fra Mandal inn i Rogaland.

Sv utarbeidet så to reguleringsplaner for strekningen Mandal – Lyngdal, i all hovedsak basert på utbygging langs dagens trase og midtdelerkonseptet. En ny indre trase med motorveistandard ble vurdert, men forkastet da en slik løsning ville medføre omfattende naturødeleggelser og en for dyr vei uten trafikkgrunnlag for å fylle en trafikkmaskin med fart 110. Trafikktellingene vist ca 8000 døgnpasseringer på strekningen, mens 12000 da var måltallet for 4 felts motorvei. Trafikkmengden er i dag omtrent den samme, men innslagspunktet for motorvei med fart 110 er i dag hevet til 15000.

Det ble regjeringsskifte i 2013, og Frp erobret samferdselsdepartementet. Frp fikk omvendt stortingsflertallet til partiets politiske veigigantomani, og Nye Veier ble opprettet.

Samferdselsdepartementet påla deretter i 2014 at det for E39 Søgne – Ålgård skulle planlegges for firefelts vei. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fulgte opp og besluttet deretter våren 2016 at planarbeidet skulle gjennomføres som statlig kommunedelplan. Nye Veier skulle sette den nye motorveipolitikken ut i livet.

Og Sv ble et underbruk av Nye Veier og pålagt å utarbeide arealplaner i samsvar med de nye politiske føringene - en ny, indre trase fra Mandal mot vest med fart 110. Den absurde situasjonen oppstår da ved at Sv pålegger kommunene Mandal, Lindesnes og Lyngdal å oppheve de to reguleringsplanene som Sv hadde utarbeidet og som de tre kommunene enstemmig hadde vedtatt ( Mandal – Lyngdal midtdelerkonseptet), og samle seg om nytt veivalg, en indre trase - trafikkmaskinen som vi nå ser de omfattende landskapsødeleggelsene og kostnadsutfordringene av.

Naturvernforbundet har engasjert seg i veisaken og argumentert for en trafikksikker, naturbesparende og økonomisk forsvarlig utbygging slik Statens vegvesen har utredet og anbefalt. På folkemøter har vi blitt møtt på denne måten: «Naturvernforbundet vil tilbake til steinalderen og bruke hest og kjerre», en type nedlatende hersketeknikk som også rammet Vegvesenets fagfolk.

Poenget med dette innlegget er å vise hvor galt det kan gå når en kaster vrak på grundige, faglige utredninger og anbefalinger, i dette tilfellet statens eget fagorgan, til fordel for politiske, ideologiske beslutninger. Det er ikke trafikkgrunnlag for en motorvei med fart 110 mellom Mandal og Ålgård. Vi fortviler over resultatet av denne feilslåtte politikken, en rasering av uerstattelige naturverdier og kostnader som veltes over på hver og en av oss, i en tid da den internasjonale situasjonen stiller oss overfor strenge økonomiske prioriteringer og Naturavtalen som pålegger oss å redusere naturforbruket drastisk.

Ja, vi skal ha tillit til politikerne våre. Det er bærebjelken i demokratiet vårt. Det innebærer imidlertid at våre folkevalgte også har evnen til å revurdere gale beslutninger. Det eneste riktige vil nå være å trekke i nødbremsen for framføring av E39 til Ålgård.

Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder