Det er spesielt jenter og skeive som betaler prisen for mislykket integrering

Vi skal «tåle uenighet», slik Sibahtu vektlegger. Men vi skal aldri akseptere vold og sosial kontroll mot de mest sårbare, skriver Hans Jacob Huun Thomsen (bildet). Foto: CF-Wesenberg / Kolonihaven.no

Vi må erkjenne at det blir enklere å inkludere dem som kommer hit, dersom antallet blir lavere.

Jeg mener at dagens innvandringspolitikk hverken er effektiv eller hjelper de mest sårbare, men skaper store verdikonflikter og mindre frie samfunn over tid. Derfor må nivået på innvandringen ned, og asylsystemet bør omlegges.

Dette kaller min partifelle Rodas Tadese Sibahtu for «liberalisme uten hjerte og ryggrad» og «et knefall for Fremskrittspartiet».

Men det er ikke mer kontroversielt enn at vårt eget søsterparti i Nederland, som nylig vant valget, har foreslått det samme. Både tidligere UDI-direktør Frode Forfang og migrasjonsforskeren Ruud Koopmans spiller på den samme «høyrepopulistiske klagesangen». Sistnevnte kaller asylsystemet for en moralsk og humanitær skandale.

Utfordrer vår samfunnsmodell

For all del: Mye av integreringen går i dag bra. Men vi har også en del utfordringer.

Innvandring er hovedforklaringen på økningen i barnefattigdommen og inntektsulikheten. Hele sju av ti sosialhjelpskroner går til innvandrere. I innvandrertette bydeler i Oslo står mellom 30 og 50 prosent utenfor arbeid, selv etter årevis med milliardsatsinger.

Denne økonomiske ulikheten kan sammen med kulturelle forskjeller utfordre vår samfunnsmodell, slik Brochmann-utvalget konkluderte.

Sibahtu påstår at «det ikke finnes et ultraliberalt utopia der alle deler de samme verdiene. Da må i så fall KrFs sentralstyre kastes ut sammen med innvandrerne».

Men dette handler ikke om å kaste ut norske statsborgere. Spørsmålet er om vi skal ha en innvandringspolitikk som aktivt gir opphold til flere som har dårlige muligheter til å integrere seg.

Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Dessuten er det en vesensforskjell på å ha konservative holdninger og å begrense andres frihet. Det er jenter og skeive i innvandrermiljøer som betaler prisen for en mislykket integrering.

Aldri har så mange fått hjelp av myndighetene mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og ufrivillig opphold i utlandet som i 2024. Ifølge Kripos er tvang og æresvold blitt «hverdagskriminalitet». De fleste har bakgrunn fra enten Syria, Somalia, Irak, Pakistan eller Afghanistan – ikke KrFs sentralstyre.

Dette er bare toppen av isfjellet. Mange tør aldri å oppsøke hjelp.

Vi skal «tåle uenighet», slik Sibahtu vektlegger. Men vi skal aldri akseptere vold og sosial kontroll mot de mest sårbare. Et liberalt samfunn er ikke et likegyldig samfunn.

Derfor må vi erkjenne at det blir enklere å inkludere dem som kommer hit, dersom antallet blir lavere. Alternativet er at vi ikke snur før det er for sent.