Det er tegn som tyder på at Trump ikke vil akseptere å bli hindret av uavhengige dommere

I USAs høyesteretts årsberetning for 2024 beskriver høyesterettsjustitiarius John G. Roberts (t.v.) flere angrep på dommere, skriver Hans Petter Graver. Foto: Kenny Holston, AP

Det er tegn som tyder på at Trump ikke vil akseptere å bli hindret av uavhengige dommere.

President Donald Trumps administrasjon er involvert i en kamp, ikke bare om den politiske retningen USA bør ta både innenriks og utenrikspolitisk, men også om styresettet i det amerikanske samfunnet.

Må betraktes som revolusjonært

Ifølge den politiske bevegelsen bak Trump er USA blitt styrt av «deep state», en høyt utdannet progressiv elite som har tilsidesatt demokratiet og styrer gjennom meritokrati. Bevegelsen oppfordrer til «en retur til prinsippene i den amerikanske grunnloven og forsvar av den amerikanske livsstilen», som den mener har vært under beleiring av progressiv ideologi og politikk ovenfra og sosial erosjonerosjonErosjon er en prosess der vind, vann eller is sliter løs og flytter bergarter, mineraler, jord eller andre løsmasser til et annet sted. Kilde: Store norske leksikon nedenfra.

Den dype staten må fjernes, presidenten må få større makt, og resultatene av 70 års liberale politikk må feies vekk. Dette programmet må betraktes som revolusjonært.

Kan amerikanske dommere lære noe av sine tyske kollegers erfaringer fra 1930-tallets samfunnsomveltende regime?

Striden utkjempes i domstolene

Striden rundt president Trumps eksekutivordrer utkjempes i domstolene. Hittil er det tatt ut over 40 søksmål. Flere av de mest kontroversielle ordrene møter juridiske utfordringer. For eksempel opprettholdt en føderal dommer i Maryland nylig en midlertidig forføyning som blokkerer sentrale deler av Trumps ordre mot programmer for mangfold, rettferdighet og inkludering (Dei).

En dommer blokkerte midlertidig deler av Trumps anti-DEI-ordrer, noe som bidro betydelig til å opprettholde mangfoldsaktiviteter i amerikansk høyere utdanning. I tillegg har en føderal dommer stoppet en ordre som avsluttet føderal støtte til DEI-programmer, med begrunnelsen at den var grunnlovsstridig.

Nylig har U.S. District Court for delstaten Maryland blokkert en ordre om å holde tilbake midler fra sykehus som ikke avslutter kjønnsovergangsbehandling for transkjønnede ungdommer.

Andre ordrer er også midlertidig stanset. For eksempel har en føderal dommer i Washington D.C. blokkert ordren om å fryse føderale tilskudd og lån, samt ordren om å stanse bevilgninger til USaid. Dommeren snudde senere beslutningen, og ga dermed grønt lys for demontering av bistandsetaten USaid.

Samtidig ga en annen dommer blokkeringsordre. Administrasjonen anket denne til Høyesterett og ba om at blokkeringen ble fjernet. Flertallet i Høyesterett nektet å etterkomme dette, og ordren er blokkert til dommeren i underinstansen får vurdert sakens realiteter.

En annen dommer hindret Trumps ordre om å stoppe asylsøkere ved den sørlige grensen. Trumps ordre om å avslutte fødselsrettsborgerskap for barn som er født i USA av immigranter uten lovlig status, er også blokkert av en føderal dommer.

Har fått flere midlertidige seiere

Men også administrasjonen har vunnet midlertidige seire i de juridiske kampene. For eksempel vant Trump en betydelig seier i et ærekrenkelsessøksmål mot Pulitzer-prisstyret. Videre tillot en føderal dommer administrasjonens masseoppsigelser av prøveansatte i føderal tjeneste å fortsette.

En annen dommer lot administrasjonens tilbud om frivillig oppsigelse til statsansatte mot noen måneders lønn fortsette og avviste at fagforeningene hadde rettmessig grunn til å utfordre planen.

En føderal dommer avviste et forsøk fra 14 stater på å forhindre Elon Musks rådgivende avdeling for statlig effektivitets (Doge) tilgang til føderale datasystemer eller personellopplysninger. En dommer i Washington D.C. avviste en forespørsel fra en studentgruppe om å blokkere en ordre som ga Doge tilgang til sensitive datasystemer ved utdanningsdepartementet, og konkluderte med at gruppen ikke hadde bevist at de ville lide uopprettelig skade.

Urovekkende strømninger

Det er tegn som tyder på at regimet ikke vil akseptere å bli hindret av uavhengige dommere. Konservative stemmer argumenterer for at «dristige skritt, som ikke å etterfølge dommeravgjørelser av tvilsom konstitusjonell gyldighet, er nødvendige for å gjenreise den utøvende makts uavhengighet og motvirke rettslig tyranni».

De hevder at domstolene bare har makt til å avgjøre saker mellom de involverte partene, og at administrasjonen bør ignorere landsomfattende påbud utstedt av enkelte føderale dommere. «Med en rimelig konstitusjonell tolkning og opprinnelig betydning er slike avgjørelser kun bindende for de involverte individene», sies det.

Dette gjelder også Høyesteretts avgjørelser, som «har stor autoritet», men «ikke utgjør det siste ord om konstitusjonstolkning».

Noen stemmer har gått enda lenger. Som respons på juridiske tilbakeslag oppfordret Musk til riksrett mot anti-Trump-dommere. Etter at en konservativ kommentator uttalte på X at dommerne burde «stilles for riksrett og fjernes», svarte Musk: «Det er den eneste løsningen.»

I årsberetningen for 2024 beskriver høyesterettsjustitiarius John G. Roberts flere angrep på dommere, understreker betydningen av et uavhengig rettsvesen og maner administrasjonen til å respektere dette. Beretningen må ses som et svar på urovekkende strømninger i tiden.

«Grusomme jurister»

Hvordan vil dommerne reagere på dette presset på lengre sikt? Vil de evne å blokkere revolusjonsforsøkene Trump-administrasjonen og MagaMagaMake America Great Again (MAGA) er slagordet Donald Trump har brukt i valgkamp. Uttrykket brukes også som betegnelse på Trumps velgergrunnfjell. Forbindes med konservative og nasjonalistiske ideer.-bevegelsen (Make America Great Again) har lansert? Erfaringene fra andre «legale» revolusjoner kan gi innsikt i slike spørsmål og være en kilde til inspirasjon og advarsel for dommere som ønsker å beskytte rettsordenen.

Det best kjente og beryktede eksempelet på en slik overgang er nazistenes transformasjon av den demokratiske staten i Tyskland etter 1933. Det er kjent at rettssystemet ble føyet inn og er i ettertiden blitt kjent som «grusomme jurister», ifølge forfatteren Ingo Müller.

Det som er mindre kjent, er at det nye regimet i starten møtte motstand fra rettssystemet.

En berømt sak er Reichsgerichts (den tyske høyesterett for straffesaker og ordinære sivile saker) behandling av saken etter brannen i Riksdagen 23. desember 1933, hvor fire av de fem tiltalte ble frifunnet av retten på grunn av manglende bevis.

Det var flere slike eksempler. Den prøyssiske forvaltningsdomstolen opprettholdt prinsippet om legalitet ved å tolke både eldre lover og lover vedtatt av naziregimet strengt og dermed begrense makten til myndighetene. Den prøyssiske forvaltningsdomstolen holdt denne linjen gjennom 1930-tallet, frem til den ble oppløst i 1938 og erstattet med en riksforvaltningsdomstol.

SS-vakter ble funnet skyldige

Til å begynne med reagerte påtalemyndigheter og dommere mot maktmisbruk og grusomhet i konsentrasjonsleirene. I mai 1933 startet påtalemyndigheten i München etterforskning av drap på innsatte i Dachau.

Disse undersøkelsene møtte motstand og mottiltak fra SS, og konfrontasjonene mellom de juridiske institusjonene og SS ble snart brakt til høyeste politiske nivå. Likevel fant domstolene SS-vakter i flere leirer skyldige i fangemishandling og idømte dem fengselsstraffer.

I 1935 stadfestet Hitler at leirene kunne operere utenfor loven og benådet SS-mennene. Dette satte en stopper for rettsprosesser i vanlige domstoler mot det som skjedde i leirene.

Uavhengige dommere i politiske saker fortsatte på tross av stor motstand. I 1936 satte myndighetene i gang en kampanje mot klostre og religiøse ordensmedlemmer, som ble anklaget for «homoseksualitet», ofte basert på uttalelser fra unge vitner fra mentale institusjoner. Sakene var høyprofilerte og støttet av propagandaapparatet og propagandaminister Joseph Goebbels selv.

Gestapo pågrep munker og holdt dem i varetekt etter domstolenes avgjørelser. I Köln nådde en av disse sakene Oberlandesgericht etter at fire munker anket. Underrettene hadde godkjent forvaringen i summariske avgjørelser. Dommerne ved Oberlandesgericht undersøkte sakene grundig, og i en omfattende kjennelse frigjorde de munkene og kritiserte Gestapos metoder.

Noen dommere holdt stand

En kjent sak er rettssaken mot Martin Niemöller, grunnlegger av Bekjennelseskirken, som motarbeidet nazifiseringen av den protestantiske kirken. Saken ble behandlet i spesialdomstolen i Berlin, med domsavsigelse 2. mars 1938. Retten var spesielt opprettet i 1934 for politiske saker, med håndplukkede dommere. Niemöller ble anklaget for å ha forstyrret ro og orden og oppmuntret til motstand mot statlige tiltak.

I stedet for den lange fengselsstraffen Gestapo ønsket, ble Niemöller bøtelagt med 2000 Reichsmark etter en korrekt rettsprosess. En sveitsisk avis bemerket at «det er fremdeles dommere i Berlin». Niemöller ble imidlertid aldri løslatt fra Gestapos varetekt og ble flyttet til Sachsenhausen, deretter til Dachau i 1941, hvor han forble inntil krigens slutt.

De første årene viste dommere mot ved å nekte å anvende nazistenes antisemittiske doktriner og behandlet jøder som vanlige juridiske subjekter. Noen dommere holdt stand frem til 1941, som i den berømte Berlin-kaffesaken.

Dommer Willi Seidel ved en lokal domstol i Berlin avviste å bøtelegge 500 jøder for å ha hentet kaffe i en kampanje der bymyndighetene tilbød ekstra kafferasjoner til byens befolkning. Jødene skulle etter myndighetenes oppfatning ha forstått at tilbudet ikke gjaldt dem, og anmeldte dem for forsøk på bedrageri.

Ble et instrument for undertrykkelse

Til tross for slike tilfeller av motstand ble rettsvesenet snart kompromittert og ble et instrument for undertrykkelse. Hva skjedde?

Et avgjørende øyeblikk kom da SA i april 1933 trengte seg inn i rettsbygninger og fysisk kastet ut jødiske advokater og dommere. De øvrige dommerne så for det meste passivt på. Dette ledet til en følelse av skam og skyld som kan ha vært en sterk psykologisk faktor.

Den unge juristen Sebastian Haffner, som rømte fra Tyskland, snakker om møter blant dommere hvor eldre dommere ydmykt lot seg lekse opp av en ung naziutnevnt dommer med lite juridisk kunnskap.

De tyske dommerne handlet i tråd med datidens dommerideologi, som dikterte at en ikke skulle blande seg inn i politikk da regimet grep inn for å underkue rettsvesenet og domstolenes uavhengighet. Det modige polske rettssystemets handlinger har bidratt til å endre denne ideologien.

I saken «Żurek mot Polen» uttalte Den europeiske menneskerettsdomstolen at «dommernes generelle rett til ytringsfrihet om saker som angår rettssystemets funksjon, kan overgå til en plikt til å uttale seg til forsvar for rettsstaten og uavhengighet når de grunnleggende verdier er truet».

Må være klare til å handle

Amerikanske dommere må være våkne og modige for å beskytte det liberale demokratiet i USA. De må passe seg for avgjørende øyeblikk som kan føre til underkastelse. Hvis og når administrasjonen går mot rettsvesenets uavhengighet og funksjon, må dommerne være klare til å handle.

Man kan allerede se slike tiltak på delstatsnivå i USA. Dette bør i seg selv være grunn nok til at amerikanske dommere mobiliserer, og de bør i det minste forberede seg på at slike tiltak kan presse seg frem på føderalt nivå. Erfaringene fra Tyskland viser at domstoler kan spille en betydelig rolle i tidlige faser. Når et regime er solid etablert, kan det være for sent.