Det er uakseptabelt å kalle Colombia «en narkostat»

Colombia vil fortsette kampen mot organisert kriminalitet, slik landet har gjort gjennom hele sin historie, skriver kronikkforfatterne. Bildet er fra en grensekontroll i januar. Foto: Dolores Ochoa , AP/NTB

Kriminelle organisasjoner har gjentatte ganger forsøkt å infiltrere og overta statlige institusjoner. Men den colombianske staten har klart å stå imot.

Colombias ambassade i Norge har merket seg journalist Anders Magnus’ kronikk i Aftenposten: «Kan Norge bli en narkostat?»

Vi setter pris på at kronikkforfatteren ønsker å belyse de globale utfordringene knyttet til narkotikahandel. Samtidig er omtalen av Colombia som en «narkostat» svært uheldig og uakseptabel. Det er derfor nødvendig å komme med noen presiseringer som setter debatten inn i en mer presis ramme, i tråd med Colombias institusjonelle virkelighet.

Om bruken av begrepet «narkostat»

Gjennom nær fem tiår i kampen mot narkotikahandel har Colombia stått i en hard og konsekvent kamp mot kriminelle organisasjoner – og betalt en svært høy pris i form av terrorangrep og tapet av tusenvis av politifolk, samfunnsledere, politikere, dommere, journalister og vanlige borgere. Disse store tapene er ikke tegn på at staten er overtatt av kriminelle interesser, men snarere et uttrykk for kostnaden ved at staten har valgt å bekjempe, ikke tolerere, slike grupper.

Til tross for gjentatte forsøk fra kriminelle organisasjoner på å infiltrere og overta statlige institusjoner har den colombianske staten klart å stå imot: Landet har maktfordeling, frie valg, en aktiv presse og et langvarig og dokumentert samarbeid med internasjonale rettsmyndigheter, blant annet gjennom utlevering av sentrale kriminelle ledere.

Vi vil derfor gjenta: Å omtale Colombia som en narkostat er svært uheldig og uakseptabelt. Begrepet har ikke grunnlag i folkeretten og brukes hverken av FN, FNs narkotikakommisjon (CND) eller FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC). Å bruke det i en tid der slike merkelapper kan bidra til å legitimere ensidige tiltak, er særlig uansvarlig.

Et Colombia i utvikling

Colombia har oppnådd betydelige fremskritt når det gjelder sikkerhet, statlig tilstedeværelse og utvikling, også i tiden etter den endelige fredsavtalen – fremskritt som er anerkjent av både Norge og EU.

Økonomisk beskriver nyere rapporter fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Det internasjonale pengefondet (IMF) Colombia som en diversifisert økonomi med makroøkonomisk stabilitet og reformer rettet mot produktivitet og inkludering – langt fra forestillingen om en økonomi drevet av ulovlig virksomhet.

I kampen mot ulovlige rusmidler beslagla Colombia rekordstore mengder kokain i perioden 2023–2025, inkludert 985 tonn i 2025. Landet har utlevert 810 personer i perioden 2022–2026.

Parallelt har arbeidet med å erstatte ulovlige avlinger gjort fremskritt gjennom PNIS (Det nasjonale programmet for erstatning av ulovlige avlinger) og initiativet RenHacemos, som støtter bygdebefolkning, urfolk og afroetterkommergrupper i overgangen til lovlige og bærekraftige leveveier.

Disse fremskrittene viser en tydelig og dokumenterbar vilje til handling.

Internasjonal narkotikapolitikk

Ved FNs hovedkvarter i Wien – der CND og UNODC holder til og forvalter de internasjonale narkotikakonvensjonene og globale resolusjoner på feltet – er Colombia ikke bare en deltager, men også en pådriver for reform.

Under den 68. sesjonen av FNs narkotikakommisjon (CND68) i mars 2025 la Colombia frem et resolusjonsforslag som tok til orde for den første uavhengige, eksterne gjennomgangen noensinne av det internasjonale narkotikakontrollregimet. Forslaget ble vedtatt ved avstemning – med 30 stemmer for, 18 avholdende og 3 mot – og brøt dermed med flere tiår med beslutninger basert utelukkende på konsensus. Resultatet ble bredt omtalt av internasjonale analyseorganisasjoner på narkotikapolitikkens område.

Colombia og Norge: betydelig felles grunnlag

Det er viktig å minne om at Colombia og Norge deler flere grunnleggende standpunkter i narkotikapolitikken. I forkant av CND68 bekreftet det norske Helse- og omsorgsdepartementet at den norske delegasjonen ville fremme en tilnærming basert på skadereduksjon, folkehelse og vitenskapelig kunnskap. Dette er prinsipper som fullt ut samsvarer med dem Colombia løftet frem i sitt offisielle innlegg.

Norge har dessuten støttet programmer i Colombia – som UN Womens ProDefensoras – som styrker territorielle, kjønnssensitive og menneskerettsbaserte tilnærminger. Dette var også sentrale elementer i forslagene Colombia presenterte under CND.

En nødvendig refleksjon i den norske debatten

Vi forstår bekymringen som kommer til uttrykk i artikkelen om økende kokainbruk i Europa og utfordringene dette skaper for Norge. Men når denne bekymringen kanaliseres gjennom fortellinger som forenkler virkeligheten i samarbeidsland, risikerer man å fjerne oppmerksomheten fra sakens kjerne: Narkotikahandel er et fenomen som krysser landegrenser. Det er opprettholdt av både tilbud og etterspørsel og må møtes med internasjonalt delt ansvar.

Colombia vil fortsette kampen mot organisert kriminalitet, slik landet har gjort gjennom hele sin historie. Landet vil fortsatt være en aktiv aktør i multilaterale fora for å fremme mer effektive, balanserte og menneskerettsbaserte narkotikapolitiske løsninger – i trygg forvissning om at Norge er en likesinnet partner.

Colombias ambassade vil med dette understreke sitt engasjement for en opplyst og respektfull dialog. Debatter om så komplekse spørsmål krever presisjon, faglig tyngde og en helhetlig forståelse av det felles ansvaret som ligger i det globale narkotikafenomenet.

Teksten er oversatt av debattredaksjonen ved hjelp av kunstig intelligens.