Helt fra FN via Stortinget til bystyret i Kristiansand, sies i stor grad det samme i mange nye, bindende avtaler, planer og strategier: Vi mennesker må samle oss og bo tettere for å hindre naturtap og for å spare miljøet for unødvendig transport.
Hvis vi kombinerer dette kravet med mange menneskers forståelige ønske om å bo nærme arbeidsplassen - og nyte godt av et solid fritids- og tjenestetilbud - får vi dagens globale trend med sterk befolkningsvekst i og rundt de største byene.
Og med dette følger naturlig nok et behov for stadig flere boliger rundt disse byene, inkludert Kristiansand.
Summen av det nasjonale boligunderskuddet har medført at regjeringen i vinter har gitt marsjordre til igangsetting av 130.000 boliger innen 2030. I Kristiansand har bystyret bedt bransjen vi representerer om å produsere minimum 750 boliger hvert år for å holde tritt med den ønskede samfunnsutviklingen.
Parallelt med dette utarbeider forvaltningen i rekordfart stadig flere innskjerpende tiltak som skal hindre nedbygging av natur.
Utbyggerforeningen er opptatt av at det gode ikke må bli det bestes fiende: Behovet for å samle oss mennesker er uomtvistelig et viktig internasjonalt miljøgrep. Bør det ikke da være innlysende at samtlige forvaltningsnivåer klarer å se at presskommunene ikke kan underlegges de samme begrensningene knyttet til naturtap som øvrige kommuner?
Vi kan dessverre ikke skape disse 17.600 boligene uten tap av natur. Det er umulig.
Faktisk så blir enda et slikt restriktivt dokument utarbeidet mens du leser denne kronikken. Nemlig mandatet til kommunens nye utbyggingspolitikk hvor en av målsetningene som foreslås for politikerne er: «Kristiansand kommune sikrer nødvendig utbygging uten at dette går på bekostning av natur»
Vi som skal løse utbyggingsoppgaven for bystyret, skjønner ikke at de samme politikerne som har satt av tomtereserver til de nærmeste 22 årene i den nye kommuneplanen, faktisk mener at denne påstanden henger logisk sammen i det hele tatt.
Vi kan dessverre ikke skape disse 17.600 boligene uten tap av natur. Det er umulig. Og vi mener det er vår plikt å si tydelig fra om dette.
Vi påpeker dette fordi vi opplever at vår samfunnsoppgave blir stadig mindre forutsigbar som følge av det vi opplever som en antiproduktiv maktkamp mellom forvaltningsnivåene i nasjonen vår. Synliggjort blant annet i FVN med ordførerens berettigede kritikk av statsforvalteren den 25. mars i år.
Vi som bransje opplever at statsforvalterens evne til å se det største bildet i økende grad erstattes av et smalt dybdesyn som medfører unødvendige og tidkrevende omkamper.
Samtidig opplever vi at et bystyre på 57 folkevalgte burde ha større demokratisk gjennomslagskraft enn de faktisk har mot den makten noen relativt få offentlig ansatte hos statsforvalteren har.
Vi mener videre at regjeringen faktisk samtykker med oss i hele eller deler av dette synspunktet siden de sendte ut en samarbeidsinstruks til statsforvalteren den 8. januar i år.
I den medfølgende pressemeldinga uttalte kommunalministeren at han var opptatt av at «statsforvaltaren skal vere ein støttespelar for kommunane, og gå i dialog framfor å fremje unødvendige motsegn».
Og mens vi venter på at dette faktisk skal skje, bremses vi daglig i å levere de 130.000 boligene regjeringen ber oss om å være med å skape de neste fem årene.
Styret i Kristiansand utbyggerforening Ole Johan Bueklev Tom Meyer-Bredesen Frode Stokkeland Tor Utsogn Øyvind Lauvland