Det er vanskelig å forstå hvorfor Kristiansand kommune fortsatt holder på med dette

Dette er bare tre av flere eksempler der kommunen viser lite forståelse av hvordan byen burde utvikles for fremtiden for å oppnå bl.a. gode klimatilpasninger.

Alle disse planene har til felles at eksisterende naturområder skal fjernes eller minskes betydelig til fordel for utbygging.

Det er helt i motsetning til det som står i kommunens gjeldende Klima- og miljøstrategi. Ifølge den skal «eksisterende vegetasjon i størst mulig grad bevares, og biologisk mangfold skal sikres» og «overordnet og lokal grønnstruktur skal sikres og videreutvikles».

Det virker som om kommunen ikke engang følger samme visjon internt. Den ene siden påpeker viktigheten av å beholde trærne vi har (tre i Otterdalsparken, Fvn 08/25) eller drømmer om «en fantastisk grønn og frodig natur utenfor stuedøra» («En hilsen fra framtiden», Fvn 05/25), mens den andre siden ikke bryr seg og prioriterer utbygginger framfor natur.

Det er vanskelig å forstå hvorfor Kristiansand kommune fortsatt holder på å bygge naturområder ned, mens det i andre kommuner og andre land jobbes hardt med å bygge disse opp igjen der de var fjernet eller ødelagt fra før.

Hva er det som egentlig styrer utbyggingsplaner i kommunen? Er det kun penger? At en sykkelsti ferdigstilles og at det settes inn belysning i en kulvert kan nok forventes at kommunen gjør selv for sine innbyggere og burde ikke være avhengig av at en utbygger får planene sine realisert?

Planlagt prosjekt i Kobberveien ser for seg fire blokker med til sammen 100 leiligheter i et eksisterende grøntområde. Med sprengning, fylling og utbygging blir det et massivt inngrep i terrenget. Naturopplevelsen i det resterende skogsområdet vil bli ødelagt betraktelig. Påvirkningen stopper ikke ved selve bebyggelsen, men vil også gå utover dette.

Grøntområdet her er viktig og verdifullt av flere grunner. Det er et viktig leveområde for all slags dyr, spesielt fordi den har en viss størrelse og som via Ledningsdalen fram til Gml. Postveien danner en nokså sammenhengende grønnstruktur som er viktig å beholde. Oppsplitting av grønne områder fører forenklet forklart til isolasjon av populasjoner og bidrar til tap av artsmangfold, jf. anerkjent forskning.

Området er en viktig buffer mot Nikkelverket og E39 med tanke på støy og forurensning, og et viktig rekreasjonssted for befolkningen rundt, der en kan ta en liten tur i det grønne og koble av uten å måtte dra langt av gårde.

Det er viktig med trær og vil bli enda viktigere framover siden de hjelper med å rense luften, beskytte mot støy, sol, vind, hjelpe med fordrøyning av overvann og kjøling om sommeren m.m. Det er viktig å ha grønne lunger rett i nærheten til bebygde strøk som i tillegg vil gi helsegevinster, både fysisk og psykisk.

Så er det spørsmålet om hvem som egentlig skal bo der hvis det skulle bygges som tenkt.

Ifølge artikkelen i Fvn (09/25) skal det være «høy kvalitet på bebyggelsen» (dvs. neppe rimelig boareal) og samtidig skal det bygges for barnefamilier siden «Tinnheia trenger barn på skolen sin». Hvordan skal dette passe sammen? I tillegg er planløsningene av erfaring stort sett rettet mot enslige, par og eldre, men ikke egnet for barnefamilier. Og hvem vil bo med et industrianlegg som Nikkelverket med sin støy og utslipp og en hovedvei med stor trafikk som nærmeste nabo?

Fortetting er i utgangspunktet en god idé, men da bør det prioriteres annerledes. Tom bygningsmasse bør tas i bruk først. Det bør ikke være lov at immobilier står ubrukt. Allerede utbygde områder som for eksempel gamle industriområder bør transformeres. Et godt eksempel på dette er prosjektet som er ønsket i Stålveien på Tinnheia. Dette vil tilføye området en merverdi hvis det utføres på en god måte.

Jeg kan forstå kritikken som gjelder den falleferdige og skumle garasjerekken, men dette trenger ikke å være slik og viser bare forsømmelser fra kommunens side, som burde sette tydelige krav for hvordan slike bygg skal vedlikeholdes og følge opp med tilsvarende konsekvenser. Garasjerekka bør rives uansett og det bør opparbeides noe fint der i stedet for som er innbydende og inviterer inn i området.

Jeg mener hele utbyggingsprosjektet bør skrinlegges og området slik det er bør heller rustes skånsomt opp på naturens premisser til en slags «Mini Baneheia». Hele området inklusiv vannet ved Duekniben bør vernes og dermed sikres mot framtidig utbygging.

Det trengs ikke mye for å gjøre området attraktivt for alle, bare litt tilrettelegging, vedlikehold og vilje.

Jeg håper virkelig Kristiansand kommune tenker seg om, slutter med slike inngripende byggesaker og heller finner kreative løsninger for å få til en byplanlegging som ivaretar både eksisterende naturområder og befolkningsveksten på en god måte.