Det er våre egne handlinger som kan bidra til lavere matutgifter

Matprisene ble også diskutert på NRKs Debatten tirsdag 25. mars, men uten at nok de fleste ble så mye klokere av det.

Det er mange elementer som bestemmer prisene på mat i butikkene. Her er noen av dem:

Det er nasjonale og internasjonale råvarepriser. Det er importrestriksjoner og importavgifter/toll som favoriserer dyrere norskprodusert mat. Det er kostnader ved produksjon og tilberedning, samt kostnader ved lagerhold i flere ledd. Det er kostnader ved transport. Det er kostnader i forbindelse med bygging og teknisk drift av butikklokaler. Det er lønnskostnader. Så må virksomhetene i alle ledd også ha et overskudd for å kunne drive videre.

Det er i hovedsak disse elementene som bestemmer utsalgsprisene, ikke på den enkelte vare, for der spiller både nasjonal og lokal konkurranse inn, men på den totale prissettingen. I hovedsak slåss tre eiergrupper, Norges-gruppen, Rema og Coop, om dagligvaremarkedet i Norge. Norges-gruppen med kjedene Meny, Kiwi, Spar og Joker. Rema med bare Rema og Coop med Obs, Coop Mega, Coop Prix, Extra og Matkroken.

Er konkurransen på dagligvaremarkedet i Norge for svak? Jeg tror ikke det. Et bevis på det er den europeiske giganten, Lidls, fiasko da de forsøkte å komme seg inn på det norske markedet for noen år siden. Også svenske ICA trakk seg ut av det norske markedet etter å ha tapt 5 milliarder kroner i løpet av 5 år. ICA har en markedsandel på over 50 pst. i Sverige, noe ingen norske kjeder har så langt. Fiaskoene til både Lidl og ICA tyder på at konkurransen på det norske dagligvaremarkedet er sterk. Det kan innvendes at Lidl hadde vanskeligheter med å skaffe seg lokaler med god beliggenhet, men det var ikke tilfellet for ICA.

At de norske kjedene er dyktige på drift tyder også Remas suksess i Danmark på. I løpet av få år er Rema blitt Danmarks største dagligvarekjede. Det skjedde etter at de overtok den europeiske giganten ALDIs 200 butikker. Etter flere år med tap trakk ALDI seg fra det danske markedet.

Driver de norske dagligvarekjedene effektivt? Mitt svar er tja. Når det gjelder effektivisering av alt som har med lager og transport å gjøre, mener jeg at svaret er et meget klart ja. De har også utviklet meget gode styringssystemer ved hjelp av moderne datateknologi gjennom alle ledd. Men så kommer det jeg vil kalle konkurransens «fordyrende elementer». I Norge har vi et butikkareal som uten videre ville kunne ha betjent en befolkning på 25 millioner mennesker, og samlet butikkareal utvides år for år. Det koster mye penger og dekkes, i alle fall på lang sikt, gjennom høyere varepriser.

Koster det mer penger å holde butikkene åpent fra kl. 07.00-23.00 enn fra kl. 08.00-21.00? Svaret er ja, men når en kjede utvider åpningstidene må de andre følge etter av konkurransemessige grunner. Så ikke all «konkurranse» demper det totale prisbildet.

Så til prispolitikken, som det sannelig ikke er lett å følge med på. Et av eksemplene som ble trukket frem i Debatten, var prisstigningen på 87 pst. på First Price boks med fiskeboller. Her er det grunn til å tro at den generelt sterke prisstigningen på fisk spiller en rolle. Men kan årsaken også være at Norgesgruppen hadde svært lave fortjeneste-marginer på First Price produktene i en introduksjonsfase og nå føler at de kan ta seg bedre betalt? Jeg vet ikke.

Det jeg imidlertid vet er at konkurransen mellom kjedene er blitt skjerpet de siste årene, og at de derfor selger mange av tilbudsvarene til langt under innkjøpspris. Det må tas igjen på andre varer for å få regnestykket til å gå opp, det vil si tjene penger, for det er jo derfor de driver «butikk».

Det er her gode «styringssystemer» kommer inn. Så er det i alle fall to måter å vurdere fortjeneste på, nemlig overskudd i prosent av salg, eller avkastning på investert kapital. I prosent av salget ligger fortjenestemarginene på mellom 2 og 5 pst. Med over 100 milliarder i omsetning blir overskuddet stort i kroner.

Overskudd i prosent av investert kapital ligger på et høyere nivå, opptil 20 pst. Hos enkelte ledende dagligvareprodusenter ligger fortjenestemarginene enda høyere.

Kan vi håpe på lavere priser? Svekkelse av kronekursen mot euro og USD kan bidra. Likeledes reduksjon av moms på viktige matvarer. Politiske beslutninger, både nasjonalt og internasjonalt, vil avgjøre det.

Men for oss kunder tror jeg først og fremst det er våre egne handlinger som kan bidra til lavere matutgifter. Mine råd er:

Ta først turen til butikkens «billig-hyller» for «datovarer». Der finner man ofte varer med fortsatt god kvalitet til lave priser. Dernest, utnytt kjedenes pristilbud. Mange varer selges med store prisavslag. Dersom tid og bevegelsesmuligheter tilsier det, er det mye å tjene på å besøke flere butikker og kynisk «plukke» tilbudsvarer. Ta også turen innom butikker som Europris og Normal og sjekk prisene på enkeltvarer der. De har ikke behov for å sette opp prisene for å kompensere for tilbudsvarer de taper penger på.

Så har jeg ingen tro på verken at vi forbrukere eller myndighetene klarer å påvirke den totale prissituasjonen i butikkene så lenge fortjenestemarginene ikke er høyere enn de er. Men å lage litt «bråk» for å skape oppmerksomhet dersom fortjenestemarginene økes i årene som kommer, det er riktig. Ved siden av Coop, som er «litt vårt», men som også må tjene penger, eies jo de andre kjedene av familier som i noen tilfeller har latt seg påvirke. Jeg håper og tror at de føler at dagens fortjenestemarginer er tilfredsstillende.