Det er verdt å stille spørsmål ved hvorfor vi gjør ting på den måten vi gjør

Dette skjer i enkelte familier eller miljøer, og det er viktig å understreke at tradisjoner og normer varierer fra familie til familie. Jeg trenger ikke nevne hvilket land mannen jeg deler erfaringene fra, kommer fra, fordi forventningene ikke er representative for hele kulturen eller samfunnet. Men selv om ikke alle deler de samme erfaringene, er dette en realitet for flere, og derfor ønsker jeg å snakke høyt om dette. Mannen jeg har snakket med, beskriver dette som et felles press han og flere av vennene hans har opplevd.

Åpen

Ekteskap – hva tenker vi da? For mange er det et symbol på kjærlighet, men for noen familier og kulturer er det også en sosial anledning for å vise status og velstand.

Flere menn opplever et stort press når de skal møte familien til den potensielle fremtidige kona. Dette presset er både familiært og kulturelt forankret, og de beskriver det som at deres verdi som menn ofte blir målt ut fra hva de kan bidra med økonomisk. Dette skjer tidlig i relasjonen, før kjærligheten mellom partene har fått tid til å vokse. Allerede da starter samtalen om hva mannen kan tilby – enten det er penger, gull eller luksuriøse gaver. Og når det gjelder bryllupet er det ikke uvanlig at det forventes at mannen skal betale regningen.

Hva skjer med følelsen man sitter igjen med da? Er kjærligheten i større grad knyttet til penger og materiell verdi?

Jeg tenker på unge menn som kanskje må ta opp lån for å oppfylle kravene, eller som føler på skam fordi de ikke klarer å leve opp til familiens forventninger. I noen tilfeller kan dette også føre til at mannen blir avvist, ikke for hvem han er som person, men for at han ikke kan tilby det som forventes økonomisk.

Presset ligger nødvendigvis ikke fra jenta han ønsker en fremtid med, men fra familien hennes og de kulturelle forventningene. Når det snakkes om forventninger, vil jeg presisere at dette innlegget kun har fokus på det økonomiske presset menn kan møte, og ikke på forventninger kvinner kan møte fra mannen sin side.

Jeg mener det er verdt å stille spørsmål ved hvorfor vi gjør ting på den måten vi gjør, og om det som videreføres er noe som bør endres? Blir økonomiske krav satt foran kjærlighet og relasjoner? Kan det i noen tilfeller komme i veien for de som ønsker å bygge en relasjon til hverandre? Det er jo nettopp det mannen jeg snakker med og hans venner forteller.

Det er forståelig at det henger igjen fra kulturer og land der det er mer tradisjonelle kjønnsroller, der kona gjerne blir hjemme med ansvar for barn og hjem, og det er viktig at mannen er i posisjon til å forsørge familien økonomisk. Men dette jeg tar opp nå er snakk om erfaringer fra menn som har møtt kvinner her i Norge med egen jobb og inntekt.

Noen vil kanskje tenke hvorfor jeg skriver et innlegg som legger seg opp i hva som kan være viktig for de ulike familiene som er involvert. Jeg er klar over at vi mennesker har ulike perspektiver. Jeg har også mine egne forventninger og krav rundt et ekteskap, som andre kanskje kan være uenige i.

Det er viktig at vi kan snakke åpent om hvordan praksiser kan endres. Ingen bør føle seg presset til å oppfylle økonomiske krav i stedet for å bygge ekte, kjærlige relasjoner. Som yngre generasjon er det viktig at vi er åpne for å utfordre tradisjoner og normer som tidligere har vært en selvfølge.

Jeg kjenner flere som sier at det er på grunn av den eldre generasjonen vi gjør dette, men for våre egne barn vil vi gjøre det annerledes. Målet mitt med innlegget er ikke å dømme de som fortsatt mener at disse tradisjonene er viktige, men å gjøre oss oppmerksomme på hvordan de kan påvirke mennesker på forskjellige måter.