Ta en ekstra kikk på listen over land som USAs president Donald Trump nå truer med straffetoll, fordi de ikke støtter hans ønske om å annektere Grønland. Der finner du USAs to viktigste allierte gjennom verdenskrigene. Fem av de åtte landene som trues, er også land som var med på å grunnlegge Nato.
Hvis noen lurte, Trumps USA bryr seg ikke om historie, tidligere allianser eller lover og regler.
Av alle utspill han har kommet med det siste året, er dette det farligste for oss. Det viser at han vil bruke pressmidler mot europeiske allierte, og at han er villig til å risikere mye for å få det som han vil.
Det setter hele samarbeidet mellom USA og Europa i reell fare, et samarbeid som har gitt USA stor innflytelse i verden, og som har trygget Europa gjennom trekvart århundre.
Trumps trusler viser også at den europeiske metoden for å forholde seg til Trump, har mislyktes. De har gått stille i dørene og strøket ham med hårene i offentligheten. EU inngikk en ydmykende handelsavtale. Alt har vært gjort for å stabilisere forholdet i påvente av bedre tider.
De europeiske reaksjonene gjennom helgen viser at vi er i en ny tid.
Norges statsminister Jonas Gahr Støre sier at det er uakseptabelt. Frankrikes president Emmanuel Macron sier at de ikke vil bøye seg for skremsler og trusler. Lederen for den største gruppen i EU-parlamentet sier de ikke kan godkjenne handelsavtalen med USA slik situasjonen er nå.
Den harde linjen kan komme for sent. Sjansen er i hvert fall stor for Trump vil velge ytterlige konfrontasjon framfor å finne en løsning, i hvert fall på kort sikt. Et absolutt verst tenkelig scenario er at militære virkemidler brukes, altså at USA okkuperer Grønland. Militært sett er de jo overlegne.
Det må ikke gå så galt. Trump har framsatt trusler som ikke har blitt fulgt tidligere, for eksempel truet han med 25 prosent toll på alle som handler med Iran.
Det kan heller ikke helt utelukkes at Trump ønsker å få et så godt resultat i forhandlinger som mulig med utspillene sine, selv om det virker mindre og mindre sannsynlig.
Antakelig ligger den beste muligheten for at dette skal kunne løses i USA.
Det er enten formell motstand, som at Høyesterett slår fast at en amerikansk president ikke har fullmakter til å ilegge toll på andre land på den måten. Det andre, og mer langsiktig betryggende, vil være at Trump merker at dette er upopulært blant velgere og i egne politiske rekker. Det har vært tendenser til dette, men kanskje må vi vente til mellomvalget i november før det blir noen konkrete endringer.
Det er lenge til, og i mellomtiden kan Russland og Kina styrke sin innflytelse i verden.
Europa sender soldater vestover til Grønland, samtidig som den verste krigen på europeisk jord på 80 år fortsetter å rase øst på kontinentet, i Ukraina. En tilspisset konflikt mellom Europa og USA, åpner dører for Russland ikke bare i Ukraina, men svekker tryggheten til alle Russlands naboland.
Kina framstår for mange som en stabil partner sammenlignet med et virrende og farlig USA under Trumps ledelse.
Canadas statsminister Marc Carney var eksempelvis i Kina denne uka. Forholdet mellom Canada og Kina har vært dårlig i lang tid, men på grunn av de amerikanske truslene mot Canada, ønsker Carney å øke handelen og bedre forbindelsene mellom landene.
Publisert 18.01.2026, kl. 11.25








English (US)