Det finnes alltid en ekte sørlending

Utlysningen tente noe i meg. Førstegangsintervjuet ga meg en god følelse, og kjemien var god på andregangsintervjuet.

Jeg satt klar. Klar for å si opp jobben, klar til å hoppe i din kultur, din organisasjon. Du fikk det til å virke så gøy. Så riktig.

Som kvinne i 30-årene forteller jeg at jeg er fornøyd med de to barna jeg har. Det blir ingen flere mammapermisjoner. Så skal du slippe å lure på det.

Jeg forsikrer deg om at jeg ikke skal «hjem» der jeg kommer fra. Jeg har valgt å bo her.

Jeg har jo bodd her i mange år jeg. Over 10. Men jeg snakker ikke sånn som deg.

For deg blir jeg aldri fullt og helt en av dere.

Det finnes alltid en sørlending. En som dere kjenner onkelen til, eller studerte med mora til. Eller en sørlending som skal hjem.

Og da blir jeg veiet og funnet for lett.

En dag får dere rett.

Jeg må reise. For Sørlandet valgte aldri meg.

Del gjerne dine erfaringer og tips i kommentarfeltet!