Det finnes gode grunner til uro når KI gir politiske råd.

Men når jeg presser videre, bruker den all data jeg har gitt den de seneste årene og svarer at jeg bør vurdere partiet Venstre, spesielt pga mitt engasjement for teknologi og forskning.

Om jeg kommer til å stemme på Venstre, eller velger et helt annet parti, er en avgjørelse jeg vil ta uten påvirkning fra ChatGPT. I det minste skal jeg gjøre mitt aller beste for å ikke la meg farges av teknologien.

Men betyr det noe om ChatGPT og andre KI-modeller kommer med politiske råd, og forslag om hvilket parti vi bør velge? Er det egentlig så annerledes enn de mange valgomatene som gir oss lignende pekepinner på hvor stemmeseddelen bør havne?

Ikke det samme som valgomater

Det finnes gode grunner til uro når kunstig intelligens gir politiske råd. For det første er teknologien på ingen måte nøytral. Bak systemene står teknologigiganter med klare interesser og store ressurser. De er ikke passive produsenter av innhold, men aktive aktører som har alt å vinne på at samfunnsutviklingen, inkludert det norske stortingsvalget, går i deres favør.

For det andre brukes verktøy som ChatGPT langt utover enkle spørsmål og hverdagslige søk. Teknologien blir flittig brukt som en usynlig medforfatter i alt fra skolearbeid til nyhetsartikler. Og med seg inn i tekstene følger ofte en politisk undertone, ikke høylytt, ikke åpenbar, men like fullt til stede. Vi som leser det blir påvirket, ofte uten av vi merker det.

Påvirket av kunstig intelligens 

Vi er vant til å bli forsøkt påvirket når valgdagen nærmer seg, enten det skjer gjennom en brosjyre i hånden fra en ivrig partiarbeider på torget eller fra talene til toppolitikere som ruller over TV-skjermen. Dette er kjent terreng. Med kunstig intelligens er påvirkningen mer skjult, ikke bare i tekster skrevet av ChatGPT men over alt på internett.

Du har sikkert lagt merke til det, politisk innhold og reklame som dukker opp på skjermen når du scroller gjennom Facebook eller Instagram, fra partier og organisasjoner med tydelige budskap. Kanskje tenker du at det bare er Arbeiderpartiet, Høyre eller et annet politisk parti som har lagt ut et innlegg som tilfeldigvis havner i feeden din. Men kreftene bak er langt mer finurlige og sammensatte.

Hva du ser på sosiale medier er nøye utvalgt, ikke av politikerne, men av kunstig intelligens. KI-algoritmene viser deg innhold som engasjerer deg. Politikerne er avsendere, selvsagt, men det er teknologigigantene som trekker i trådene. Hver post du ser på Facebook, hvert bilde på Instagram, og hver video på TikTok, og ikke minst alt som holder skjult for deg, er styrt av kunstig intelligens.

Og KI-algoritmene er ikke på noe vis utviklet for å vise deg hele bredden av det politiske Norge, eller for å gjøre deg mer opplyst slik at du kan ta et gjennomtenkt og informert valg 8. september. De er konstruert med en helt annen hensikt: å fange oppmerksomheten din, forsterke følelsene dine og holde deg fanget i strømmen, og presentere en virkelighet som gagner teknologigigantenes interesse.

Og når KI-algoritmene serverer deg en jevn strøm av innlegg, og holder andre skjult, blir du påvirket, kanskje som et stille ekko som setter seg i underbevisstheten. Når du så står i valglokalet 8. september klar til velge en stemmeseddel, er det slike spor som kan vippe vektskålen.

Kunstig intelligens har hatt reell påvirkning 

Kunstig intelligens har allerede satt sitt preg på en rekke valg. Under primærvalget i Argentina i 2023 brukte valgvinneren Javier Milei en strøm av KI-genererte bilder av sine rivaler, som ble sett av millioner. I USA er det ikke bare Donald Trump, men også demokrater som Californias guvernør Gavin Newsom, som tar i bruk store mengder KI-generert innhold for å påvirke velgerne. Tilsvarende utvikling har vi sett i Canada, Frankrike, New Zealand, og en rekke andre land.

Dersom vi tenker vi i Norge, og det norske stortingsvalget, er skjermet for slik påvirkning, er vi altfor naive. Sosiale medier flommer over av slikt innhold, også her i Norge, ikke postet av politikere selv, men av hvem som helst. Og hvilke innlegg du ser er styrt av kunstig intelligens. Grensen til desinformasjon er syltynn, og stadig oftere trås den over med usannheter produsert av KI.

Et demokratisk oppgjør med algoritmisk makt 

Det handler ikke bare om KI som pøser ut deepfakes eller skriver innhold. Stadig mer av informasjonen vi mottar blir filtrert, sortert og formet av KI. Og når algoritmene overtar styringen, flyttes makten fra redaksjoner til algoritmer, og til selskapene som eier dem.

For å ta tilbake kontrollen, må vi aller først bli bevisst på at vi faktisk blir påvirket. Vi må forstå at når vi i økende grad når vi ser et innhold på internett, eller leser en tekster skrevet av ChatGPT, er det er teknologigigantene som trekker i trådene. Det haster også med tydelige krav om innsyn og styring. Vi må kreve åpenhet rundt hvordan kunstig intelligens virker i det skjulte, og sørge for at reguleringene holder tritt med teknologien.