Det finnes ingen unnskyldning

Dette er på medianen for årstiden, men det er lite – all den tid snøsmeltingen er over og tilsiget har vært svakere enn normalt hele året. Likevel ble det produsert og eksportert som om vi hadde overskudd.

Nedbør, snø og tilsig har vært konsekvent under normalen hele året. Hydrologisk balanse har ligget i minus. Snøens energiverdi har vært dramatisk lav. Å Energi hadde tilgang på all denne informasjonen – uke for uke, område for område.

Likevel valgte dere å gire opp produksjonen. Eksporten gikk for fullt. I januar ble det satt eksportrekord. I februar hentet produsentene på Sørlandet ut enormt med profitt på høye priser og høy produksjon. I mars og april fortsatte tappingen, mens snømagasinene var svake og tilsiget lavt.

Nå sitter vi igjen med magasiner på medianen – og en økende risiko for en ny strømpriskrise til høsten.

Javisst, det kan komme regn til høsten. Men hva om det ikke gjør det?

 Hva om nedbøren svikter – og vi står der med lav buffer og høy pris?

Hva sier dere da? Skal dere skylde på været – eller på strømmen dere allerede har eksportert?

Dette handler ikke om uflaks. Det handler om valg. Om en strategi der kortsiktig gevinst kom foran trygg forsyning for befolkningen.

Hva gjør du nå, Syvertsen?

Hvordan vil Å Energi bidra til å sikre at Sørlandet ikke igjen må betale for en politikk dere selv har lagt grunnlaget for?

Strøm er ikke bare en vare. Det er en livsnødvendighet. Når man velger å produsere i et hydrologisk underskudd – i visshet om at snøen mangler – da er det ikke naturen som svikter. Det er dømmekraften.

Norge trenger ikke flere bortforklaringer. Vi trenger ansvar. Og det begynner med at landets største kraftprodusenter prioriterer beredskap fremfor eksport. Trygghet fremfor marginer.