En barneskole i Oslo planlegger å markere slutten på Ramadan med en enkel Eid-feiring. I timeplanen sto det: «Eid-feiring på skolen med ulike aktiviteter. De som vil kan pynte seg litt ekstra.»
Dette har skapt uro. I et kommentarfelt kan vi lese at flere oppfordrer til å holde barna hjemme. Noen kommentarer er også direkte usmakelige. En skriver: «Hadde holdt barnet mitt hjemme den dagen og sendt med han et norsk flagg og bacon til lunsj resten av uka.»
For meg er dette vanskelig å forstå, og jeg kjenner at jeg blir litt sint.
Hvis noen velger å holde barna hjemme fra en situasjon som handler om fellesskap, hvilket signal sender det? Det som bare skulle være en fin måte å bygge forståelse, respekt og nysgjerrighet på, blir et signal om at noen tradisjoner eller religioner, i dette tilfellet islam, er noe man bør holde avstand til. Barn får med seg dette. De hører hva som blir sagt hjemme. Barn lærer ikke inkludering av å holdes borte fra den.
Samtidig kan jeg til en viss grad klare å forstå at noen foreldre kjenner på en usikkerhet. Spesielt hvis man har et ensidig bilde av islam, slik mange dessverre har. Så hva innebærer egentlig en slik markering?
Det handler ikke om å gjøre alle elever til muslimer. Vi har lenge hatt tradisjon for å markere jul og andre kristne høytider i skolen, uten at alle er eller blir troende av den grunn. Hvorfor skal det da være problematisk å gi plass til Eid?
Skolen handler ikke bare om fag, den handler om vennskap, fellesskap og det å være med andre. Å få innsikt i hverandres religion, kultur og tradisjoner er ikke en trussel i vårt mangfoldige Norge, som mange påstår. Det er en styrke.
Jeg heier på skoler og barnehager som tar slike initiativ. Akkurat som der mitt barn går, der skal de også markere Eid. Min datter kjente på stolthet da hun fortalte meg at hun fikk lov til å komme i pakistanske klær, og samtidig er det stas å feire noe sammen de andre barna, som vi markerer hjemme hos oss hvert år.
Det er fantastisk å se arenaer som åpner for at alle barn kan føle seg sett og inkludert. Så tenk på det, hvis du var en av de som ville vurdert å holde barnet ditt hjemme. Å velge inkludering fremfor ekskludering viser at mangfold er noe vi bør feire, ikke frykte.
Jeg gleder meg til å ta på pakistanske klær, og ønske alle Eid mubarak. Jeg tror jeg snakker for mange når jeg sier at det settes stor pris på når andre anerkjenner en dag som betyr noe for mange av oss.
Det er altfor mange som henger seg opp i hva andre mennesker «er»
Åpen
Ramadan – en helhetlig praksis som styrker sjel, sinn og kropp
Åpen
Det burde være selvsagt at alle hører til her
Åpen









English (US)