«Det har revet meg i stykker»

1 hour ago 1

Kvinnen i Lofoten vitnet i rettssaken mot Marius Borg Høiby forrige uke.
Her forteller moren hennes om hvordan saken har preget dem som familie.
Høiby nekter for å ha gjort noe straffbart og sier all sex han hadde med kvinnen var frivillig.

Første gang moren mistenkte at noe var galt, var helgen etter nachspielet. Hun var på besøk i datterens leilighet og kjente henne ikke igjen.

– Jeg reiste hjem og hadde en klump i magen, forteller hun til VG.

I forrige uke var hun med datteren i retten.

Fra bakerste rad så hun henne sitte overfor kronprinsessens sønn, som er tiltalt for å ha voldtatt henne natt til søndag 8. oktober 2023 – i Henningsvær i Lofoten.

– Jeg er veldig stolt over at hun fant ordene, sier moren.

Høiby nekter for å ha gjort noe straffbart den natten.

– Det er jo ikke sikkert han blir dømt, sier moren.

– Og jeg har forsøkt å fokusere på at det ikke er dét som er viktig.

På dag fem i retten måtte datteren forklare seg i detalj om natten foran en rekke fremmede fjes og både norsk og internasjonal presse. Det var også aller første gang moren fikk høre hele historien.

– Jeg hadde lovet henne at jeg ikke skulle bryte sammen.

At datteren skulle knekke i vitneboksen, var hun ikke redd for. De to håndterer vonde følelser forskjellig, ifølge moren. Hun snakker ut om dem – datteren lukker dem inne.

– Men jeg har også sagt til henne at hun må gråte. Jeg har grått mange tårer over denne saken. Jeg har sagt at jeg tror det er en form for renselse, og at hun må gjøre det. Og da har hun svart: «Jo, jeg gråter alene». Det er ufattelig trist.

Datteren er kjent med innholdet i dette intervjuet.

Det er også hennes bistandsadvokat, Lill Vassbotn. Hun har ingen kommentarer til saken.

Etter at datteren hadde forklart seg i retten, fikk VG en tekstmelding moren har skrevet.

Der forteller hun hvordan saken har påvirket dem som familie:

«Grusomt å se sin datter gå igjennom det jævligste ei ung jente kan gå igjennom.»

Datteren er én av fire kvinner som Høiby er anklaget for å ha voldtatt.

I retten har han sagt at han «ligger ikke med damer som ikke er våkne».

De to møttes på utestedet Trevarefabrikken i Henningsvær etter å ha matchet på Tinder. Bonusfar kronprins Haakon, som var på surfetur med Høiby, var også med den kvelden.

Sammen så de to skifilmer på storskjerm.

Senere dro kronprinsen hjem til hotellet, mens Høiby ble med på nachspiel i rorbua som datteren hadde leid sammen med venner.

Der hadde de frivillig sex, først én gang, så to ganger til etter at Høiby hadde vekket henne. Dette er de begge enige om. Så spriker forklaringene:

Hun sier hun våknet av at Høiby hadde samleie med henne mens hun sov.

Høiby nekter for dette. På dag fem i retten sa han:

«Jeg har ikke vekket henne med å ha sex med henne. Som jeg sa tidligere: Jeg har åpenbart vekket henne mange ganger for å ha sex. Det har ikke vært noe problematikk rundt det. Jeg har ikke fått ’nei’ eller ’jeg vil ikke’. Hvorfor i all verden skulle jeg gjort det da?»

Datteren ble innkalt til avhør hos politiet i mai fjor, etter at de fant en video på Høibys telefon som viste hennes nakne underliv. Da var det gått halvannet år siden nachspiel-helgen.

Politiet mener Høiby har tatt opp videoen, som varer i knappe fem sekunder, mens hun sov, uten hennes viten eller samtykke.

Moren sier at datteren ikke ville at hun skulle se filmen.

Da den ble vist i retten, så moren bort.

I tiden etter nachspielet i 2023 vokste klumpen i magen hos moren.

Også for datteren ble det bare verre og verre.

«Hun var ikke lenger sosial, ble mer og mer innesluttet. Hun viste ingen glede lenger, og vi ble bekymret», skriver moren i meldingen som er delt med VG.

– Jeg tenkte: Hun kan ikke være der. Det går ikke. Og så ringte jeg og sa at hun måtte flytte hjem.

Hun oppfordret datteren til å være utendørs, få seg frisk luft og se venner. Ingenting virket.

Til slutt fortalte datteren hva som hadde skjedd. Så sa hun, ifølge moren:

«Ser du annerledes på meg nå?»

Moren sier hun svarte:

«Nei, men er det sånn du har tenkt? Du er jo den samme.»

I retten gjorde Høibys forsvarere et poeng av at den første gangen politiet spurte om hun mente seg utsatt for noe straffbart, svarte hun «nei, egentlig ikke». De mener dette viser at hun endret forklaring.

Da datteren i samme avhør forklarte hva som hadde skjedd den natten, valgte politiet å ta ut sak mot Høiby, på tross av at hun ikke selv ønsket det.

– Hun vil ikke være et offer, sier moren til VG.

Datteren har alltid vært sånn, forteller hun.

Helt fra hun var bitte liten, har hun «trøstet seg selv». Stengt ting inne og ordnet opp, uten å klage, ifølge moren.

– Det er vel veldig menneskelig å skylde på seg selv, en kan jo kjenne seg igjen.

Hun tror det var derfor det tok tid for datteren å erkjenne hva som hadde skjedd.

«Det har tatt lang tid for henne å klare å sette ord på overgrepet, hun fortrengte det som hadde skjedd og det har vært mye skam knyttet til hendelsen», skriver moren i meldingen som VG har fått.

Les hele morens melding til VG

Å være mor til fornærmede

Grusomt å se sin datter gå igjennom det jævligste ei ung jente kan gå igjennom.
Etter hendelsen la vi merke til at hun endret seg, hun var ikke lenger sosial, ble mer og mer innesluttet. Hun viste ingen glede lenger, og vi ble bekymret. Vi hadde ingen anelse om hva som hadde skjedd, og trodde hun var utmattet/deprimert.

Det har tatt lang tid for henne å klare å sette ord på overgrepet, hun fortrengte det som hadde skjedd, og det har vært mye skam knyttet til hendelsen.

Livet hennes kollapset. Hun klarte ikke å håndtere hverdagslivet med tanke på forpliktelser. Familie og vennerelasjoner er blitt påvirket av at hun trakk seg tilbake uten at de rundt forsto hvorfor. Hun har vært preget av apati og mørke tanker. Det har revet meg i stykker å se henne ha det så grusomt.

Planer hun hadde om utdanning og etablering, ble satt på vent.

Hun har gruet seg veldig til rettssaken, og for meg har det vært en påkjenning å følge henne igjennom dette helvetet, men også godt for meg som mamma å være her og støtte henne.

Den sjette dagen i retten ble det vist frem en melding Høiby skrev til en kamerat etter at de to hadde hatt sex.

«Ha ha ha, se på det trollet her», skrev han blant annet og lenket til Tinder-profilen hennes.

– Det sier bare noe om ham, mener moren.

– Han virker veldig ... dobbel, egentlig. I den familien han er fra ... han vet jo hvordan man oppfører seg. Så ser det ut som om han prøver på det, og så faller det gjennom.

Høiby selv har beklaget meldingen som «forkastelig gutteprat».

Da han ble konfrontert med om han dobbeltkommuniserte, fordi han samme dag hadde sendt en hyggelig melding til kvinnen, svarte han:

«Ja, absolutt. Altså, jeg vil jo bare være hyggelig og grei med henne. Jeg har jo ikke lyst at hun skal få en kjip og dårlig opplevelse.»

Hans forsvarer Ellen Holager Andenæs har tidligere kommentert oppførselen hans slik:

– Man kan nesten si det sånn at hvis det hadde vært straffbart å oppføre seg som en drittsekk, så hadde han vært dømt. Det er det ikke tvil om. Det er ikke det saken handler om.

VG har kontaktet Høibys forsvarere i forbindelse med denne saken. De har ingenting å tilføye dette.

For at Høiby skal bli dømt på dette punktet i tiltalen, må aktoratet bevise at han ikke bare hadde sex med henne mens hun sov – men at han også forsto at hun sov.

Moren synes det har vært lite fokus på hvordan denne saken har preget familiene til kvinnene som er involvert.

– Jeg skal ikke si vi er traumatisert, men hva er det rette å gjøre nå? Hvordan skal vi fortsette livet? Hvordan kan vi støtte dem i det her?

Begge har gruet seg til rettssaken, særlig til den massive pressedekningen. Datteren har vært mest redd for å bli identifisert, og for at saken kunne bli knyttet til navnet hennes resten av livet.

– Jeg har sagt at når rettssaken er over, så ligger den bak oss. Vi er nødt til å gå fremover, sier moren.

– Vi må bare kvitte oss med alt og gå en ny sti.

Når rettsdagene er over, drar mor og datter hjem sammen til en leilighet som de har leid i Oslo. De lager middag, går turer. De prater helst ikke om saken.

– Hun åpner seg ikke annet enn at hun kan si at «det er helt jævlig», forteller moren.

Datteren ville helst ha sluppet å være til stede i det hele tatt, ifølge moren. Samtidig sier hun:

– Jeg tror det er veldig viktig for henne at hun har fortalt sin historie. Jeg tenker at det var nødvendig. For å kunne gå videre.

Ingri Bergo