Det høres kanskje ut som et brutalt angrep på norsk velferd. La meg forklare.

Lærernormen har gitt jevnere fordeling av lærere, men har ikke ført til noen dokumentert forbedring på elevens læring, skriver Eivind Dale, leder av Kommunekommisjonen. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB

Det høres kanskje ut som et brutalt angrep på norsk velferd. La meg forklare.

For å sikre en bærekraftig velferd foreslår Kommunekommisjonen å avvikle lærernormen, fjerne grunnskoletillegget, ta bort kravet om at kommunene skal knytte til seg blant annet psykologer og ergoterapeuter, og innlemme, altså avvikle, 22 øremerkede tilskudd.

Ved første øyekast høres kanskje dette ut som et brutalt angrep på norsk velferd. Lærernormen sikrer et visst antall lærere på alle skoler, og de øremerkede tilskuddene gjør at kommune kan få penger til oppgaver som ellers er krevende å prioritere.

Så la meg forklare hvorfor vi mener disse forslagene skal sikre velferden.

Vi står foran nye tider

Gjennom mange tiår har innbyggerne har fått styrket sine rettigheter til å motta tjenester, og kommunene har i stor grad fått ansvaret for å tilby tjenestene.

Vi står nå foran nye tider i Norge. Det neste tiåret vil vi bli rundt 100.000 flere over 80 år. Det betyr kraftig økt behov for helse- og omsorgstjenester som kommunene skal levere.

Samtidig blir vi rundt 50.000 færre barn i grunnskolealder. At det blir færre barn i klasserommene, merker spesielt mange distriktskommuner godt. De merker også en annen stor endring: Det blir færre hender tilgjengelig for å gjøre jobbene. Det vi kaller veksten i arbeidsstyrken, avtar, spesielt i distriktene. Altså flere eldre, færre barn og færre i arbeidsfør alder.

Mer statlig styring

Samtidig merker kommune godt at de har fått nye oppgaver, flere krav og mer statlig styring. Hvert enkelt tiltak har hatt en god begrunnelse, men summen er blitt et stort problem.

Når kommunene allerede sliter med å skaffe arbeidskraft, vil alle ekstra krav drive kostnadene oppover. I mai i år nedsatte derfor regjeringen Kommunekommisjonen som skal se på hvordan staten styrer kommunene, hvordan oppgaver kan løses mer effektivt, og hvordan arbeidsressursene kan brukes bedre.

9. januar legger kommisjonen frem den første delutredningen. Her kommer flere forslag vi regner med vil vekke debatt:

Avvikle lærernormen

Kommisjonens flertall (7 av 12) vil prinsipalt avvikle lærernormen, som stiller krav om et visst antall lærere pr. elev på den enkelte skole.

Før normen ble innført, tildelte kommunene mest lærerressurser til skoler med størst behov. Etter normen har vi sett at kommunene har flyttet lærerressurser fra skoler med størst behov til skoler med mindre behov. Dette har gitt jevnere fordeling av lærere, men har ikke ført til noen dokumentert forbedring på elevens læring.

Et flertall på 11 av 12 i kommisjonen står derfor bak et forslag om å flytte normen fra den enkelte skole til å gjelde samlet for kommunen. Dette gir kommunene større mulighet til å styrke bemanningen på skoler som trenger det mest. Ett medlem vil beholde normen uendret.

Mangel på helsepersonell

Et annet forslag er å fjerne kravet om at kommunene skal «knytte til seg» helsepersonell som blant annet psykologer og ergoterapeuter. Det er allerede mangel på denne typen kompetanse, og kravet øker kommunenes kostnader. Den enkelt kommune bør derfor stå mer fritt til å knytte til seg helsepersonell de mener er hensiktsmessig.

Men kommunene vil fortsatt ha et krav til forsvarlighet i tjenestene og vil da selvsagt fortsatt også måtte ha leger og sykepleiere. Et flertall på 10 av 12 i kommisjonen mener at kompetansekravene bør fjernes for å gi kommunene større fleksibilitet.

Mer selvbestemmelse til kommunene

Kommisjonen foreslår å flytte (innlemme) 22 øremerkede tilskudd, som utgjør ca. 4,3 milliarder kroner, over til rammetilskuddet.

Kommunene får allerede det aller meste av sine inntekter som skatt og rammetilskudd. Øremerkede tilskudd kommer i tillegg, og der må den enkelte kommune ofte søke om penger og så rapportere om bruken etterpå.

Øremerking innebærer at det er staten som i praksis bestemmer hvor den «siste kronen» i budsjettene gir størst nytte i alle landets kommuner.

Kommisjonens flertall mener dette er lite effektiv bruk av midler, da den enkelte kommune vet bedre enn staten hvor den siste kronen gir størst nytte i egen kommune.

Det er også ofte krav om egeninnsats som gjør at de rikeste kommunene kan hente ut mest øremerkede midler. Pengene som i dag går via øremerkede tilskudd, skal ikke kuttes, men heller bli en del av rammetilskuddet. Da kan den enkelte kommune selv prioritere de oppgavene den mener er viktigst.

Innlemming vil også gi en jevnere inntektsfordeling mellom kommunene.

Flere viktige debatter

Kommisjonen har også noen andre forslag. Vi vil videreføre ulike tilskudd til natur- og klimatiltak, men samle dem til ett tilskudd.

Vi vil avvikle det spesielle tilskuddet pr. skole slik at kommunene ikke taper penger på å endre skolestrukturen.

I neste rapport, som kommer om et års tid, vil vi blant annet vurdere endringer i investeringstilskuddet til heldøgns omsorg. Men allerede nå foreslår vi at kriteriene for dette tilskuddet forenkles, blant annet ved å ta bort kravet om at omsorgsboliger ikke skal ha institusjonslignende preg.

I neste utredning vil vi også vurdere ytterligere reduksjon i statlig styring samt andre forhold som kan gi en mer effektiv bruk av knappe arbeidskraftressurser i kommunene.

Kommisjonen ser frem til viktige debatter om hvordan vi sammen kan sikre at vår felles velferd blir bærekraftig inn i fremtiden.