Det hvite hus avviser atomvåpen mot Iran

22 hours ago 6

Donald Trump øker presset mot Iran med uttalelsen «en hel sivilisasjon vil dø i natt».
Det hvite hus avviser rykter om at USA vurderer å bruke atomvåpen.
Ekspert mener risikoen for atomvåpenbruk er for høy, og at harde angrep mot iransk infrastruktur er mer sannsynlig.

Donald Trumps uttalelse tirsdag formiddag norsk tid om at «en hel sivilisasjon vil dø i natt», føyer seg inn i en lang rekke harde utspill mot Iran. I flere år har han brukt et stadig mer truende språk om landet.

Nå spekulerer mange i om Trump også vil følge opp truslene og om det i ytterste konsekvens kan bety bruk av atomvåpen.

Det avviser Det hvite hus blankt.

I et innlegg på X tirsdag skrev Det hvite hus:

– Bokstavelig talt ingenting av det @VP sa her «antyder» dette, dere fullstendige kronidioter.

Innlegget viser til et videoklipp av visepresident J.D. Vance som har spredt seg i sosiale medier de siste timene.

– (...) Det vi egentlig ønsker, er en verden der olje og gass flyter fritt, der folk har råd til å varme opp og kjøle ned hjemmene sine, der folk har råd til å transportere seg til jobb. Det kommer ikke til å skje hvis iranerne driver med økonomisk terrorisme, så de må vite at vi har verktøy i verktøykassen vår som vi så langt ikke har bestemt oss for å bruke. USAs president kan bestemme seg for å bruke dem, han vil bestemme seg for å bruke dem hvis iranerne ikke endrer sin fremgangsmåte, sa Vance blant annet.

Flere brukere på X hevdet at uttalelsene kunne tolkes som en antydning om at USA vurderer å bruke atomvåpen mot Iran.

På spørsmål om Trump kan komme til å bruke atomvåpen mot Iran i natt, er Kyrre Tromm Lindvig, oberstløytnant og hovedlærer ved Stabsskolen i Forsvaret, tydelig:

– Jeg tror ikke det. Risikoen er for stor. Et sted går det en smertegrense.

Kyrre Tromm Lindvig

Oberstløytnant og hovedlærer ved Stabsskolen i Forsvaret

Ifølge Lindvig er det langt mer sannsynlig at USA fortsetter med harde angrep mot iransk infrastruktur.

– USA kan påføre Iran enorm skade uten å ta i bruk atomvåpen, sier han.

Han understreker samtidig at situasjonen er alvorlig.

– Angrepene som sannsynligvis vil fortsette, er angrep mot oljeanlegg, kraftforsyning og annen infrastruktur. Det vil kunne gi svært store ødeleggelser. Det er alvorlig nok i seg selv, sier Lindvig.

Lindvig mener begge sider nå ser ut til å ha låst seg fast, men sier at det foreløpig ikke er noe som tyder på at atomvåpen er det mest nærliggende utfallet.

Han legger til:

– Vi må ikke glemme at det også pågår en informasjons- og kommunikasjonskamp som er en del av krigføringen, sier Lindvig.

Vendepunkt i 2019

Året 2019 ble et vendepunkt i Trumps konflikt med Iran. Etter at han hadde trukket USA ut av atomavtalen året før, gikk konflikten fra økonomisk press til en akutt sikkerhetskrise.

Året var preget av nye amerikanske sanksjoner, angrep på tankskip og oljeanlegg i Gulfen, iranske trusler mot skipsfarten i Hormuzstredet og nedskytingen av en amerikansk drone. På det mest dramatiske godkjente Trump et militært svar, før han avlyste angrepet i siste øyeblikk, ifølge blant andre Council on Foreign Relations og ABC News.

I en tale i FN i september 2019 ba Trump Irans ledere om å slutte å true andre land.

– Etter fire tiår med fiasko er det på tide at Irans ledere trer frem, slutter å true andre land og begynner å bygge opp sitt eget land, sa Trump i talen til FNs generalforsamling.

I januar 2020 drepte Trump den iranske generalen Qasem Soleimani i et droneangrep i Bagdad. Iran svarte med å angripe amerikanske militærbaser i Irak. Trump sa den gang at USA handlet for å «stanse en krig», og la samtidig til at USA ikke ønsket «regimeskifte», skriver Al Jazeera

– I natt, på min ordre, gjennomførte det amerikanske militæret et feilfritt presisjonsangrep som drepte ... Qasem Soleimani, sa Trump.

Skjerpet tonen i 2025

Da Trump kom tilbake som president i 2025, skjerpet han igjen tonen mot Iran. I februar slo han fast at landet ikke kan få atomvåpen. I mai åpnet han samtidig for en avtale, men bare dersom Iran sluttet å støtte terror.

I mars 2025 forsøkte Trump Ifølge Reuters å få i stand en ny atomavtale med Iran, men samtalene brøt sammen. Senere sa han at det var uklart om Iran fortsatt hadde et atomprogram.

Sommeren 2025 eskalerte konflikten dramatisk. USA og Israel gjennomførte det som ble omtalt som «tolvdagerskrigen», der amerikanske styrker bombet tre iranske atomanlegg, ifølge The American Prospect.

Etter angrepene hevdet Trump at anleggene var «fullstendig og totalt utslettet».

Trappet opp i 2026

I 2026 er ordbruken blitt enda skarpere.

I en TV-tale 1. april sa Trump at han hadde lovet at Iran aldri skulle få atomvåpen, og varslet nye angrep mot landets kraftinfrastruktur. Få dager senere truet han også Iran med formuleringer som vakte sterke reaksjoner, blant annet at landet kunne bli sendt tilbake til «steinalderen».

Uttrykket «å bombe noen tilbake til steinalderen» forbindes i stor grad med den amerikanske flyvåpenoffiseren Curtis LeMay, i forbindelse med USAs trusler mot Nord-Vietnam i LeMays bok Mission with LeMay fra 1965.

I dagene før den siste fristen til Iran trappet Trump opp retorikken ytterligere. I meldinger og uttalelser truet han både iransk infrastruktur og landets fremtid dersom myndighetene ikke ga etter for amerikanske krav.

Trumps ultimatum går ut på at «en hel sivilisasjon vil dø» dersom Iran ikke åpner Hormuzstredet innen klokken 02.00 norsk tid natt til onsdag.

Read Entire Article