Vi godt voksne gikk på jobb uansett om det gjorde litt vondt her og der. Det var en selvfølge at vi stilte opp for bedriften og samfunnet.
Det å kaste inn håndkleet for godt eller sykemelde seg var unntaket. Slik er det tydeligvis ikke lenger, bare hør her:
Ca. 386 000 personer er på uføretrygd i 2025, mange av dem er unge mennesker (totalt 10,7%).
Antall sosialhjelpsmottakere ligger på ca. 176.000.
Ca. 163 000 går på arbeidsavklaringspenger.
Sykefraværet ligger på 6,58%, kort- og langtidsfravær.
Jeg skal ikke forsøke å regne ut hvor mange milliarder vi taper i produktivitet årlig, men det er mange og tallet øker jevnt og trutt. De totale utgiftene i statsbudsjetter for 2025 er på 2020,8 milliarder. De største utgiftspostene, i tillegg til alderspensjon, er uføretrygd, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og helsestønader.
Det bærer bare en vei, og det i et av verdens beste land å bo i. Vi er friskere enn noen gang, vi har bedre helsetjenester og arbeidsdagen er mindre fysisk anstrengende en før. Mer ferie og fritid har vi også. Så hvorfor blir vi sykere og sykere, utbrente og mer stresset enn noen gang?
Er det alle oljepengene som gjør at det ikke er så farlig å være borte fra jobb noen dager? Vi har jo penger nok. Er det alle putene som i dag sys under armene våre som gjør at den minste hump i veien fører til full stopp i livene våre? Eller har sosiale medier gjort oss så selvsentrerte at egne behov går foran fellesskapets? Noe er alvorlig galt når 1 av 5 nordmenn i arbeidsfør alder ikke er i arbeid eller utdanning.
Det kan virke som det å komme inn i NAV-systemet er redningen, og er man først inne, vil man ikke ut igjen. Er man inne i systemet klages det over for lave satser og at man ikke har økonomi til å delta på aktiviteter, reise på ferie eller ta en hyggelig tur på byen. Og mange av partiene hiver ved til bålet. Men det er vel fortsatt slik at det skal lønne seg å arbeide, eller er det målet også i ferd med å forsvinne?
Dette var nok vel negativt, jeg skal innrømme det. Mange er i jobb og svært mange ungdommer utdanner seg for framtiden. Men, noe har skjedd med oss og vårt forhold til fellesskapet, og fortsetter det på denne måten vil samfunn møte veggen om ikke alt for mange år.
Oljepengene varer ikke evig.