Det skal lønne seg å stå opp om morgenen

Det må nå vises en tydelig retning for hvordan vi skal få flere i jobb og da særlig unge. Med konkrete tiltak med for eksempel arbeidsrettet ytelser, høyere frikortgrense og jobbskattefradrag, vil det bli enklere og mer lønnsomt å jobbe.

De unge er fremtiden vår, derfor må vi satse mer på dem. Mange unge under 35 år står utenfor både jobb og utdanning. Det bør innføres en ny arbeidsrettet ytelse som gir økonomisk trygghet og koble den tett med oppfølgning, kompetanseheving og praksis. Målet må være at flere skal få en plan, et mål og noen som tror på dem. Dette er ikke bare økonomi, det dreier seg om verdighet, mestring, sosial inkludering og det å bli sett.

Dersom vi hadde redusert arbeidsgiveravgiften for unge blir det mer attraktivt å ansette de under 30 år og personer med nedsatt funksjonsevne. Dette er et konkret tiltak som kan gi flere en fot innenfor arbeidslivet.

For mange unge er småjobber og deltidsarbeid første steg inn i arbeidslivet. Jeg håper at regjeringen vil være med å heve frikortgrensen til 150.000 kroner, slik at man kan tjene mer før man må betale skatt. Dette vil også kunne gi større frihet til å kombinere jobb med studier, fritid eller andre forpliktelser.

Det er viktig at det skal lønne seg å stå opp om morgenen, bidra og være en del av samfunnet. Dette er ikke bare en økonomisk gevinst for samfunnet og den enkelte, det er også en helsegevinst i det å merke at en betyr noe. Vi må skape et arbeidsliv der flere får muligheten til å delta, uavhengig av bakgrunn, helse og livssituasjon. Det må lages et system for å styrke arbeidsinkluderingsordninger, forbedre oppfølgingen av unge som står utenfor.

Det er viktig å styrke kompetanseutvikling også for eldre, men det er viktigst for unge. Vi må satse på fag- og yrkesopplæring, fagskoler og livslang læring. Det må bli enklere å kombinere jobb og utdanning. Det er avgjørende å inkludere dem som faller utenfor et arbeidsmarked i rask endring, for å sikre at ingen blir stående igjen på perrongen. Det er ikke alle som håndterer bare å sitte på skolebenken, så en kombinasjon av skole og arbeid er et viktig alternativ. Her har Kristiansand kommune satset på viktige arenaer som Hopeful, men også programmet flere i arbeid.

Det er gjort viktige grep den senere tiden, som gjør at læreren kan ta tilbake klasserommet. Videre må det jobbes for å tilpasse undervisningen og sørge for tidlig innsats for elever som sliter, en god skolegang er grunnlaget for et godt arbeidsliv. Å falle utenfor på skolen blir fort det første skrittet til utenforskap, derfor er det viktig å jobbe for å få med alle og evne å ha et opplegg som er individtilpasset.

Vi må jobbe for en politikk som ser at det å få arbeid er å gi muligheter og det handler om å se den enkelte ungdom. Med konkrete tiltak som for eksempel arbeidsrettede ytelser, høyere frikortgrense og jobbskattefradrag, vil det bli enklere og mer lønnsomt å jobbe. De unge er fremtiden vår, derfor må vi satse mer på dem. Mange unge under 35 år står utenfor både jobb og utdanning.

Det bør innføres en ny arbeidsrettet ytelse som sørger for at unge får et arbeidsrettet løp fremfor et rent helseløp. En ordning som ikke bare handler om diagnose, men mer en arbeidsorientert diagnose. Hvor mye kan du greie å jobbe.  Sørge for økonomisk trygghet og koble dette tett med oppfølgning, kompetanseheving og praksis. Målet må være at flere skal få en plan, et mål og noen som tror på dem. Et tiltak som gir økt involvering og inkludering. Dette er ikke bare økonomi, det dreier seg om verdighet, mestring, sosial inkludering og det å bli sett og føle seg som en del av samfunnet.

Jeg liker utrykket som Renate Hægeland introduserte i KCK og Pedalpigane – «alle skal med».

Vi må få med alle de unge.