«Det skal være slik at samfunnet er tilgjen­gelig for alle, slik at alle kan få delta likt»

I høst startet jeg på vernepleiestudiet ved VID vitenskapelige høgskole i Stavanger. På studiet har vi tatt opp flere problemstillinger som personer med funksjonsnedsettelser står overfor i hverdagen. Jeg er for tiden i min første praksisperiode. Gjennom en skoleoppgave har jeg fått innsikt i en problemstilling som gjorde sterkt inntrykk på meg, og som jeg reagerer på. Flere funksjonshemmede har vansker med å få seg BankID. Som vernepleierstudent ønsker jeg derfor å løfte et viktig tema.

Her er oppgaven min:

Muligheter og barrierer for deltakelse og medvirkning i hverdagslivet

Personer med funksjonshemninger eller funksjonsnedsettelser blir ofte diskriminert og utestengt fra samfunnet. Som vernepleier kan man forsøke så godt man kan på å tilrettelegge for det beste for brukeren. I habiliteringsyrket kan man ofte møte ulike barrierer for de menneskene man jobber for. I min praksisperiode møtte jeg et stort og interessant etisk dilemma, hvor brukerne blir ekstremt utestengt fra samfunnet.

Mange funksjonshemmede opplever utfordringer med å få BankID. Dette kalles digitalt utenforskap. Samfunnet i dag er bygd opp slik at man trenger BankID til mye.

Det er egentlig lave krav for å få BankID, krav i Norge for å få bank id er at man må ha norsk fødselsnummer, vært fylt 12 år og legitimere seg med pass/nasjonalt ID-kort. Bankid.no (2026) Dagens ordning er slik at bankene må vurdere om brukeren forstår hva det innebærer å ha en digital signatur. Når bankene ser at brukerne har verge slår de ofte ned på søknadene.

Det er ikke bare sånn at man trenger BankID for å møte offentlige helsetjenester, man trenger bank id for å få tilgang på hverdagslige ting som for eksempel å kjøpe spill på Xbox eller bare konsertbilletter på mobiltelefonen. Man får heller ikke Bussbillett på mobiltelefon uten bank-id. Hvordan skal de få tilgang på hverdagslige ting? Dette kalles digital utenforskap. Her må vernepleieren tre inn som en pådriver og legge til rette for at brukeren skal kunne delta i samfunnet som alle andre.

For å ha mulighet til å bruke vipps må man også ha en BankID. Og vipps er overalt. Som for eksempel på kafé under superlekene. Superlekene er et idrettsarrangement for mennesker med funksjonsvariasjoner. Det er et arrangement hvor målgruppen med mennesker ikke får handlet på kafé? Det kan ikke bli mer urettferdig.

For å forhindre digitalt utenforskap eller utenforskap i brukerens hverdag kan vernepleieren forsøke å forhandle med utfordringene, legge til rette eller engasjere seg. Det er ofte slik at vernepleieren eller personalet må legge ut for brukeren, da kommer det enda et etisk dilemma frem, hvor skal man skille fra jobb og privatliv? Er det etisk rett å betale konsertbilletten på privattelefon for en bruker? Her kommer det flere utfordringer, hvilket navn står billetten i? Betaler man med egne penger for brukeren? Hvilket personal er på jobb? Hvordan skal man ordne dette?

Alt i alt ser vi at digitalt utenforskap ikke bare handler om utestenging på sosiale medier, men om grunnleggende deltakelse i samfunnet. Når mennesker med funksjonshemninger ikke får tilgang på BankID eller vipps, blir de utestengt store deler av hverdagen. Som vernepleier er det ikke bare nok å tilrettelegge på individnivå- men også være en stemme som utfordrer systemene som skaper disse barrierene. Hvis ikke, risikerer vi å opprettholde en urettferdighet som hindrer mennesker i å leve selvstendige og meningsfulle liv.

Det skal være slik at samfunnet er tilgjengelig for alle, slik at alle kan få delta likt.

Med vennlig hilsen

Tea Frøyland,

vernepleierstudent

Kilder:

BankID. (2026.). Hva er BankID? https://bankid.no/hva-er-bankid

Superlekene. (2026.). Superlekene. https://www.superlekene.no/