Det triste faktum er at Norges sikkerhetssituasjon ligner plagsomt mye på 1930-årene

Vil Russlands president Vladimir Putin fristes til å gå videre med prosjektet om å gjenreise tsarimperiet? spør Kjetil Jakobsen. Illustrasjonsfoto: Dmitri Lovetsky, AP/NTB

Det triste faktum er at Norges sikkerhetssituasjon ligner plagsomt mye på 1930-årene.

Hva betyr det for Norge og andre europeiske land når USA for første gang i historien fremstår som en trussel mot demokratiet i Europa, snarere enn en støttespiller?

Hvordan sikre fred i Europa og Norden uten en pålitelig sikkerhetsgaranti fra USA?

Hvor mye tid har Norge til å styrke forsvaret og beredskapen og tenke nytt sikkerhetspolitisk?

Stemmer det, som statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og flere sikkerhetspolitiske eksperter sier, at vi har en lomme av tid, siden den russiske hæren er nedslitt etter tre år med krig i Ukraina, og at et russisk angrep derfor er urealistisk?

Ligner plagsomt mye på 1930-årene

Ja, det er helt sant at et isolert russisk angrep mot Norge er urealistisk, men trusselbildet er et annet. Det triste faktum er at Norges sikkerhetssituasjon ligner plagsomt mye på 1930-årene, da nyhetene ble stadig mer illevarslende, og Europa drev mot storkrig. Norge var alliansefritt og sto nokså alene. Plan A var å holde seg utenfor en eventuell europeisk storkonflikt.

Men nøytralitet må forsvares. Ingenting krever sterkere forsvar enn alliansefrihet og nøytralitet. Det er en gammel sveitsisk og svensk innsikt. Det norske Forsvaret var etter 20 års tverrpolitisk forsømmelse ute av stand til å forsvare nøytraliteten. Både briter og tyskere gjorde som de ville i norske farvann.

Plan B var en diffus allianse med Storbritannia og Frankrike. Den var uformell, og disse stormaktene var dårlig forberedt på å hjelpe Norge.

Situasjonen ligner ikke på den kalde krigen, da Norge var del av en fasttømret vestlig allianse med bunnsolid amerikansk sikkerhetsgaranti.

Situasjonen ligner ikke på 1914, da det norske forsvaret var i topp stand etter den planmessige opprustningen frem mot bruddet med Sverige i 1905, med planer som ble fulgt opp frem mot utbruddet av første verdenskrig.

Klassen av panserskip som regjerte norskekysten, deriblant «Eidsvold» og «Norge», var i 1914 moderne og slagkraftige krigsskip. Det var de ikke da de 26 år senere møtte den tyske invasjonsflåten ved Narvik.

Hvor mye er alliansen verdt?

Nato er ikke dødt, men hvor mye er en allianse verdt som så til de grader baserer seg på amerikansk ledelse, våpen og etterretning? Amerikanerne har ikke bare sluttet å gi våpen til Ukraina, de leverer ikke lenger etterretningen og informasjonen som kreves for at våpensystemene de allerede har levert, skal fungere godt.

Norge er mindre av en småstat enn i 1939, noe som gjør oss ekstra utsatt. Vi har bygget et veritabelt ishavsimperium med sokkel som strekker seg nesten til Nordpolen, og sokkelen er full av rikdommer. Norge har et gigantisk oljefond med utenlandsinvesteringer som noen hver gjerne ville slått kloa i.

De russiske utenlandsinvesteringene konfiskeres nå til beste for Ukraina. Det er riktig, mener jeg, men det skaper jo presedens.

Hvis USA trekker seg ut av Europa eller til og med allierer seg med Putin, øker faren dramatisk for en større krig i Europa. Norge kan trekkes inn i en slik krig, gjennom Nato eller på annen måte. Både logikk og erfaring, blant annet fra 1940, tilsier det.

Tre dystre scenarioer

En krig kan komme på flere måter. Disse tre dystre scenarioene bør tas på alvor:

1: Ukraina-konflikten er allerede mye farligere enn den var. EU, Storbritannia og Norge prøver nå å kompensere for bortfallet av amerikansk støtte til president Volodymyr Zelenskyj. De vil hindre at hele Ukraina faller til Russlands president Vladimir Putin og redde i det minste brorparten av landet for frihet og demokrati.

Det betyr at europeiske soldater må inn på bakken i Ukraina og garantere en eventuell våpenhvile eller fredsavtale. Uten USA i ryggen vil disse styrkene være sårbare og utsatt for konflikt med Russland.

2: Hvis president Donald Trump tvinger Zelenskyj til å gå av og tillater Putin å få kontroll over hele Ukraina, får russerne kontroll over Europas største og sterkeste hær (utenom den russiske) og en høykompetent rustningsindustri. Det kjempes nå en ny type krig i Ukraina, der dronesvermene står for 70 prosent av tapene. Ukrainerne både produserer dronene og vet hvordan man bruker dem. Hvis Ukraina faller samtidig som USA trekker seg ut av Europa, bikker hele maktbalansen.

Vil Putin fristes til å gå videre med prosjektet om å gjenreise tsarimperiet? De russisktalende minoritetene i Moldova og de baltiske statene kan brukes i et slikt spill. Sett fra russisk synspunkt kan det finnes et «window of opportunity» frem til Vest-Europa rekker å ruste opp. Resultatet kan igjen bli storkrig.

3: Med kravet på Grønland kan Trump ha åpnet for et «scramble for the Arctic», et stormaktskappløp om naturrikdommene i Arktis. Det nyimperialistiske kravet på Grønland kan tenkes å involvere en «deal» med Russland og/eller Kina, noe som kan være dårlig nytt for norsk suverenitet på Svalbard og for eksempel i Barentshavet.

Sitter ikke evig ved makten

Konklusjonen er at den forsvars- og sikkerhetspolitiske situasjonen er alvorlig, særlig de nærmeste årene. Om tre til fire år vil situasjonen være annerledes og kanskje bedre.

Vest-Europa vil være opprustet og organisert for felles forsvar. Med et brutto nasjonalprodukt (BNP) som er 14 ganger høyere enn Russlands, kan EU med omland utmerket godt forsvare seg selv på litt sikt. Den selverklærte Putin-vennen i Det hvite hus sitter ikke evig ved makten.

Men nå er det farlig, dessverre.