– Det var et selvmords-oppdrag

Terrorister? Frihetskjempere? Martyrer?

Hvem mennene på båten var, kommer an på hvem du spør.

– De var helter og cubanske patrioter. Fire av dem ga sine liv, de andre seks er politiske fanger, sier Maritza Lugo Fernández til VG.

Av cubanske myndigheter er hun blitt utpekt som mesterhjernen bak det Cuba mener var et terrorangrep og kuppforsøk.

Maritza (62) hevder hun ikke visste om planene.

– Jeg hørte om hendelsen gjennom media og fikk sjokk. Cubanske spioner må ha visst om noe på forhånd, sier hun.

Men hva har egentlig skjedd?

HELTER? Mennene som kjørte en stjålet motorbåt med våpen mot Cuba, ses på som helter blant mange i Florida. Foto: Thomas Nilsson / VG

Dette er bakteppet:

Onsdag 25. februar stanset den cubanske kystvakten en hurtigbåt på vei fra Florida mot Cuba, og en skuddveksling oppsto.

Om bord i båten skal det ha vært ti eksilcubanere, alle enten med permanent opphold i USA eller dobbelt statsborgerskap.

Fire ble skutt og drept, de andre seks ble skadet og tatt til fange, har cubanske myndigheter meldt.

Mennene i båten hadde med seg et heftig arsenal av våpen:

Kniver, maskingevær, eksplosiver, droner, en satellittsender fra Starlink, skapsskyttervåpen og skuddsikre vester, ifølge beslag som cubanske myndigheter har vist frem.

– Det var et selvmordsoppdrag. Og det ble gjennomført i dypeste hemmelighet, mener Maritza.

Maritza er en kjent politisk aktivist fra Cuba. Hun har vært fengslet over 30 ganger og sittet til sammen fem år i skrekkfengselet Villa Marista.

Hun leder partiet «Movimiento 30 de Noviembre», som er blitt forfulgt på Cuba, men som fortsatt har tilhengere både på den kommuniststyrte øya, og blant eksilcubanerne i Florida.

Om bord i båten var blant annet kjæresten og samboeren hennes, Amijail Sánchez González (47).

– Han og de andre holdt planene sine helt skjult. Derfor ble jeg også holdt i mørket om dette. Jeg har blandede følelser rundt at de gjorde noe så farlig. Jeg er både fortvilet og stolt, sier Maritza.

Den dramatiske hendelsen i slutten av februar kom samtidig som USA presser Cuba mot kanten av stupet med en handels- og oljeblokade.

Blokaden har ført til prekær mangel på strøm, drivstoff, mat og medisiner, og fordømmes av FN.

Eksilcubanere i Florida oppfordrer president Donald Trump til å presse enda hardere, og bruke militærmakt for å felle kommuniststyret på Cuba.

Rett etter det angivelig båtangrepet ble stanset, gikk cubanske myndigheter ut og beskrev hendelsen som et terrorangrep med mål om infiltrere Cuba.

Eksilmiljøet i Florida hyllet mennene i båten som patrioter:

Noe overraskende ble det ingen diplomatisk krise mellom USA og Cuba som følge. FBI skulle etterforske, men etter de første dramatiske nyhetsmeldingene, har det kommet svært lit nytt.

En diplomatisk kilde med inngående kjennskap til situasjonen på Cuba påpeker at hendelsen i etterkant er blitt dysset ned – av både USA og Cuba.

– De som kjørte denne båten kan ha forsøkt å sabotere dialogen mellom USA og Cuba, mener kilden.

Maritza har delt et bilde med VG, som også har stått i flere sosiale medier, av henne politiske nettverk som viser «L»-symbolet, for «libertad», – frihet.

Flere på bildet deltok i båtangrepet.

Martiza hevder like fullt at hun er blitt utpekt som planlegger på feil grunnlag.

Noe lignende skjedde med en annen navngitt eksilcubaner, som dukket opp på listen over pågrepne, til tross for at han fortsatt befant seg i Florida.

Cubanske myndigheter innrømmet feilen dagen etter.

– Vi kan ikke tro på noe, fordi det er cubanske myndigheter som styrer all informasjonen vi får, sier Maritza.

Hun har fått snakke med samboerens mor, som har fått besøke ham i fengsel.

– Han hadde tydelige skader etter tortur, og kunne ikke snakke fritt. Jeg er selv blitt mishandlet i det fengselet, så jeg vet hvor grusomt han har det, sier hun sørgmodig.

BEKYMRET: Maritza Lugo Fernández er en kjent politisk aktivist fra Cuba. Foto: Thomas Nilsson / VG

– Cubanske myndigheter mener mennene i båten var terrorister?

– Jeg mener det er Castro-kommunistene som er terrorister.

– Forsøkte de å gjennomføre et kupp? Eller var formålet å stanse en dialog mellom USA og Cuba?

– Det er en mystisk hendelse, der vi ikke vet annet enn at de var helter som ofret seg for et fritt Cuba.

Maritza og andre eksilcubanere VG har snakket med er klokkeklare på at de ikke ønsker noen dialog mellom USA og det cubanske regimet.

– Det vil være et svik fra Donald Trump og utenriksminister Marco Rubio om de inngår en avtale. Vi krever at regimet felles, sier hun.

VENNER: De to eksfangene og politiske dissidentene gir hverandre en klem. Foto: Thomas Nilsson / VG

En av dem som støtter Maritza i hennes krav om regimeendring på Cuba, er den mest kjente cubanske eksfangen i Florida:

Ignacio Cuesta, kjent som «El Piche», ble kastet i fengsel i 1959 som 19-åring for å ha kjempet mot Fidel-brødrenes revolusjon.

– Regimet holder på makten ved å sette cubanere opp mot hverandre, og ved fengsel dem som våger å si imot, slik de gjorde med Maritza og meg, sier Ignacio.

– Kommunistene holdt meg fanget under grusomme forhold i 29 år og ti måneder. De tilbød meg frihet mot å bli spion for dem i USA, men jeg ba dem dra til helvete, forteller han.

KJENT FANGE: Ignacio Cuesta var politisk fange i nær tre tiår, før han ble utvist fra Cuba. Foto: Thomas Nilsson / VG

Kommunistregimet er brutalt og grusomt, mener 87-åringen, som var på den tapende siden av revolusjonen i 1959.

Straffen han fikk frarøvet ham halve livet. I 1988 ble han løslatt og utvist.

– Kommunistene har utnyttet svake, amerikanske presidenter i årtier. Men Trump kommer til å ta knekken på dem til slutt, tror Ignacio.

– Dette er tidspunktet, regimet må felles nå!

Den gamle mannen stirrer på VG:

SLITEN: Igancio er preget av et langt og tøft liv. Foto: Thomas Nilsson / VG

– Jeg har ikke mange dager igjen på denne jorden. Men kommunistene har enda færre.