«Det viktigste kjennetegnet er at tilstanden kommer plutselig og svinger i løpet av dagen»

Onsdag 11. mars markeres verdens delirumdag. Delirium (ofte kalt delir) er en akutt forvirringstilstand i hjernen. Den kommer plutselig og gjør at en person får problemer med å tenke klart, holde oppmerksomheten og forstå hva som skjer rundt seg. Vanlige symptomer kan være sterk forvirring, vansker med å fokusere eller følge en samtale, desorientering (vet ikke hvor man er eller hvilken dag det er), hallusinasjoner (ser eller hører ting som ikke er der) samt urolig eller veldig sløv oppførsel. Tilstanden kan svinge igjennom døgnet og personer med delir kan være både bedre og verre samme dag. Delir oppstår ofte fordi noe belaster kroppen eller hjernen, for eksempel infeksjoner (f.eks. urinveisinfeksjon eller lungebetennelse), medisiner eller rusmidler, operasjon eller alvorlig sykdom, smerter, dehydrering eller elektrolyttforstyrrelser eller søvnunderskudd. Alle kan få delirium, men høy alder og demens øker sjansen for å bli delirisk betydelig. 1 av 4 eldre sykehuspasienter får delirium. Det kan være vanskelig å kjenne igjen delir hos eldre fordi symptomene ofte ligner demens eller vanlig trøtthet. Det viktigste kjennetegnet er at tilstanden kommer plutselig og svinger i løpet av dagen.

Det er viktig å bemerke at delir er en midlertidig tilstand, men tilstanden er alvorlig og må tas på alvor. Det er ofte et tegn på at noe annet i kroppen er galt og krever rask medisinsk vurdering. Når årsaken behandles, kan tilstanden ofte bedres i løpet av dager eller uker.  Selv et kortvarig tilfelle av delirium øker risikoen for dårlig utfall etter sykdom, behov for institusjonsplass og muligens demens og død. Delirium er plagsomt for pasienter og kan føre til skremmende opplevelser som tanker om at de er i fengsel og i fare. Delirium er også belastende for familiemedlemmer og omsorgspersoner.

Delirium kan delvis forebygges ved optimalisering av fysiologi (f.eks. unngå dehydrering,), rask behandling av akutt sykdom, korrigere sensoriske svekkelse (syn og hørsel) og fremme naturlig søvnmønster og god ernæring. Unødvendig uro, støy og lys bør minimeres om det mistenkes delir og det bør skapes et rolig støttende miljø rundt pasient, spesielt hos eldre, som fremmer forutsigbarhet og trygghet.

Hva kan helsepersonell og pårørende gjøre? Det er sentralt at man gjenkjenner det, kaller det delirium og oppsøker hjelp. Et godt samarbeid mellom helsepersonell og pårørende er viktig for å sikre best mulig oppfølging av pasientgruppen. Dagens oppfordring er derfor å kontakte lege hvis en person blir plutselig forvirret, oppfører seg annerledes enn vanlig, blir sløv eller vanskelig å vekke eller plutselig ser personer eller gjenstander i rommet som ikke er til stede. Akutte årsaker trenger behandling raskt, og kontakt med helsepersonell bør derfor ikke utsettes om man er bekymret og merker endringer hos pasienten.

Anne Låtveit,

Demenskoordinator og fagansvarlig KT/ KØH

ved Lyngdal Helsehus