«Det viktigste klimatiltaket for jordbruket» er stemt ned i Stortinget. Med MDG på laget.

Det finnes ikke dokumentasjon på at metanhemmere er skadelig for kyr, ifølge Mattilsynet. Likevel skroter Stortinget innfasingen.

MDG stemmer imot jordbrukets mest effektive klimatiltak: Bruk av metanhemmere i for. Une Bastholm at de mener strategien er et «luftslott», og vil tvinge regjeringen til å innføre andre, bedre klimagrep. Foto: Javad Parsa / NTB

Torsdag skrotet et nær samlet storting et viktig klimatiltak for landbruket. Det er snakk krav om å bruke metanhemmere i fôr.

Dette skjer etter at MDG i Nationen varslet at de ville sikre flertall for forslaget.

Siden har Ap og Høyre sluttet seg til. Bare Venstre gikk imot.

– Vi bør ha svært høy terskel for å skrote billige og effektive klimatiltak. Ufundert mistenksomhet mot nye løsninger er ikke en god begrunnelse, sier stortingsvara og Oslo-byråd Marit Vea til Aftenposten.

Hun særlig skuffet over MDG. Hun viser til at dette skjer etter at MDG forhandlet frem en budsjettavtale som økte utslippene.

– Prinsipielt mener jeg at hvis du stemmer ut et klimatiltak, har du plikt til å legge noe annet på bordet som kompenserer. Det har dessverre ikke skjedd her. Effektive tiltak tas bort uten å erstattes. Da blir det netto dårligere for klimaet, sier Vea.

MDGs Une Bastholm omtaler bruken av metanhemmere som et «luftslott».

– Vår største bekymring hele veien har vært at en så kraftig satsing på metanhemmere er blitt en hvilepute – i stedet for å gjøre andre, mer systemendrende og effektive tiltak i jordbruket og hele matsystemet, sier Bastholm.

Kan kutte 300.000 tonn utslipp

Metanhemmere minsker utslipp av metan fra ku-rap, og reduserer dermed klimagassutslipp.

I sluttprotokollen fra jordbruksforhandlingene omtales bruken av slike som «tiltaket som forventes å ha størst effekt».

I regjeringens klimaplan er effekten oppgitt til om lag 0,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i perioden frem til 2030. Tallene stammer fra Miljødirektoratet, og tilsvarer omtrent 7 prosent av de totale utslippene i jordbruket.

Derfor skroter Stortinget tiltaket

Bakgrunnen for at Stortinget likevel droppet kravet, er at det er registeret flere mulige negative hendelser i norske og danske melkekubesetninger som har brukt metanhemmeren Bovaer.

Tine og Q-meieriene har etter dette har stanset utprøvingen av Bovaer.

Norge følger det samme fôrregelverket som i EU-landene. Det europeiske mattilsynet Efsa har godkjent metanhemmere for bruk i Norge. EU-kommisjonen har nylig bedt Efsa om en ny risikovurdering av Bovaer basert på ny informasjon.

Men det er heller ingen dokumentasjon som bekrefter sammenhengen mellom symptomer i melkekyr og fôring med Bovaer, bekrefter Mattilsynet overfor Aftenposten. Det er heller ikke slik at godkjenningen er trukket tilbake.

Stortingsflertallet skriver i innstillingen at «føre-var-prinsippet veier tungt for å ivareta forbrukertillit, mattrygghet og dyrevelferd».

– Vi bør ha svært høy terskel for å skrote billige og effektive klimatiltak, ufundert mistenksomhet mot nye løsninger er ikke en god begrunnelse, sier stortingsvara og Oslo-byråd Marit Vea til Aftenposten. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

MDG vil tvinge frem en annen klimapolitikk

Så, hvorfor stemmer MDG stemmer mot tiltaket som er anslått å kunne kutte utslippene med 300.000 tonn?

– Fordi regjeringen må tvinges til å komme med tiltak som er bra for natur, dyr og selvforsyning. Hvis man fortsetter å lene seg på en enkel løsning, risikerer man å utsette de nødvendige omstillingene, svarer Une Bastholm.

Hun tviler dessuten på at grepet ville kutte så mye utslipp som anslått:

– Tine har allerede besluttet å ikke ta imot melk fra kyr som får Bovaer, så det å late som om dette skal kutte like mye utslipp de neste årene, ville vært selvbedrag.

– Er dere ikke redde for at regjeringen bare lar være å nå klimamålene og skylder på Stortinget – og på dere, når dere stemmer ned klimatiltak?

– Nei. Klimamålene er Norges mål, ikke MDGs eller regjeringens alene. Jordbruket selv ønsker klimatilpasning, fordi klimaendringene rammer bøndene hardt. Regjeringen er forpliktet til å nå målene.

– Så tanken er at ved å rydde bort det dere mener er en dårlig løsning, skal dere presse frem noe bedre?

– Ja. Vi vil synliggjøre at denne strategien ikke holder, og dermed tvinge frem en mer offensiv satsing på tiltak som faktisk gir varige og bærekraftige utslippskutt i jordbruket.