– Det vil sette USA 60 år tilbake

21 hours ago 9

Høyesterett i USA har begrenset Voting Rights Act, som fører til oppsplitting av svarte valgdistrikter.
Borgerrettsaktivist Press Robinson (88) frykter at USA er på vei 60 år tilbake, og at svartes stemmer blir meningsløse.
Den afroamerikanske kongressrepresentanten Cleo Fields mister nå jobben sin på grunn av endringen.
Den republikanske senatoren Alan Seabaugh mener svarte valgdistrikter er ulovlige.

– Det er galskap. Det som skjer nå er en stor feil.

Press Robinson (88) er sønn av en fattig bonde som forpaktet jord for en hvit landeier i skyggen av slaveriets fall.

Ingenting har kommet uten en kamp.

Men nå er borgerrettsaktivisten redd for at alt de har oppnådd kan ha vært forgjeves.

Og at de nå er i ferd med å miste sitt aller viktigste våpen:
Voting Rights Act, som er under sterkt press fra USAs høyesterett og Trump-administrasjonen.

– Vi har mistet ammunisjonen vår. Og tragedien rammer ikke bare toppolitikerne, men alle lag av politisk aktivisme i USA. Vi mister stemmene våre.

VG møter Robinson på hjemmebane i Baton Rouge i Louisiana, som er en del av «Snake District» i sørstatene.

På 50-tallet måtte han bevise at han kunne lese for å stemme. Og på 70-tallet måtte kjemiprofessoren gå til søksmål for å sitte i skolestyret.

Da var loven, kjempet frem av svarte amerikanere med Martin Luther King jr. i spissen, helt avgjørende.

Voting Rights Act kalles selve kronjuvelen i borgerrettsbevegelsen. Før den ble svarte ofte nektet å bruke stemmeretten sin.

Loven gjorde rasediskriminering ulovlig i politiske valg i USA, og det ble forbudt å splitte opp valgkretser på en slik måte at svarte innbyggere aldri ble mange nok til å kunne velge sin kandidat.

Det skjedde etter mange års blodig kamp for likestilling.

Demonstranter utenfor retten i Selma, under de historiske demonstrasjonene i 1965.

Loven skulle sikre USA en rettferdig representasjon til Kongressen, så vel som til offentlige styrer i lokalsamfunnet.

I Norge følger valgdistriktene fylkes- og kommunegrensene, mens i USA er det lokalpolitikerne som tegner opp kartet.

Dette har i en årrekke skapt politisk konflikt.

Og mer enn noen gang under president Donald Trump.

29. april i år ble den historiske loven innskrenket av Høyesterett i Washington D.C., der konservative dommere er i flertall etter Trumps utnevnelser.

Striden handler om ett bestemt valgdistrikt i Louisiana. Nylig stemte republikanere i delstatskongressen gjennom at det ene av to valgdistrikter der afroamerikanere er i flertall, skal slettes.

Det er hit VG har reist for å møte menneskene i sentrum for debatten.

Men konsekvensene av Høyesteretts beslutning stanser ikke her.

Øyeblikkelig etter avgjørelsen ble tatt, ba flere sørstater om å få fjerne svarte valgdistrikter fra kartet. Alabama fikk ja denne uken, mens flere venter på svar.

Her står slagene

I Alabama ble republikanerne først stanset i en føderal domstol, som kalte deres forslag til nytt valgkart «diskriminerende» overfor svarte. Nylig ga Høyesterett likevel grønt lys, og ett svart valgdistrikt forsvinner i mellomvalget til høsten. Nå har seks av syv valgdistrikter i delstaten en majoritet av hvite velgere.
I Tennessee vil republikanerne tegne om det eneste svarte valgdistriktet i delstaten.
Florida, Mississippi og Texas vurderer eller har startet omtegning av distrikter som kan svekke svarte og andre minoriteters representasjon.
I Sør-Carolina gikk republikanske senatorer mot Trumps ønske og blokkerte nylig forsøket på eliminere et svart distrikt. De ønsket å beholde sin afroamerikanske demokrat-kollega i Kongressen. I Georgia ble også prosessen stanset av Trumps egne.

Et flertall av afroamerikanske velgere stemmer på Det demokratiske partiet. Det som skjer nå, blir derfor tolket som et politisk maktgrep der republikanerne forsøker å svekke demokratene.

Men for Press Robinson oppleves det personlig.

Som om alt han har kjempet for, var for ingenting.

– Det vil sette USA 60 år tilbake. Vår stemme blir meningsløs, advarer han.

For demokraten Cleo Fields (63) betyr det at han mister jobben.

Han representerer distriktet det hele handler om, District 6th i Louisiana, i Kongressen i Washington D.C.

Eller, mer korrekt: Representerte.

For nå er valgdistriktet hans historie.

– Det er veldig skuffende og urettferdig. Det vil få ringvirkninger over hele landet. Nå blir det vanskeligere å velge noen som ser ut som meg, sier Fields til VG da vi møter ham på lokalkontoret i Baton Rouge.

Valgdistriktet hans ble etablert i 2023 etter en juridisk kamp der nettopp Voting Rights Act var helt sentral.

En tredjedel av Louisianas befolkning er svart, men det fantes bare ett valgdistrikt der svarte var i flertall – i de fem andre distriktene var det flest hvite.

Borgerrettsgrupper krevde at den svarte minoriteten fikk ta større del i demokratiet, og vant frem i domstolen.

Et nytt distrikt ble tegnet – den gang med støtte fra Louisianas republikanske guvernør og statsadvokat.

Det fikk kallenavnet «Snake District» på grunn av formen, som kan minne om en slange som snirkler seg fra Baton Rouge i sør til Shreveport i nord.

Velgerne i det nye distriktet valgte Cleo Fields som sin kongressrepresentant.

Tilbakeslaget kom raskt.

En gruppe «ikke-afroamerikanske» velgere saksøkte Louisiana fordi de mente at delstaten la for mye vekt på rase da de tegnet opp Fields’ distrikt.

Det var rasebasert «gerrymandering» og et brudd på grunnloven, argumenterte de.

Gerrymandering

Slik skjer det

Kort fortalt betyr «gerrymandering» at man tegner opp geografiske valgdistrikt på en måte som gir sitt eget parti en fordel over det andre partiet.
Uttrykket «gerrymandering» har sitt opphav fra avisen Boston Gazette i mars 1812. Det ble brukt etter at Massachusetts tegnet om en rekke valgdistrikter under guvernør Elbridge Gerry. Mange mente et av distriktene lignet på en salamander. Elbridge tilhørte partiet Demokratiske Republikanere, en forløper til dagens Det demokratiske partiet.
Å endre valgdistriktene for å oppnå fordeler er noe begge partier har gjort i USA. Demokratene viser vanligvis til at det gjøres for å sikre minoritetsgrupper representasjon, mens Republikanerne som oftest begrunner det med å sikre at flertallet får større gjennomslag.

Bakgrunn: Slik manipuleres valg i USA

I april ga Høyesterett saksøkerne medhold.

– Da jeg leste avgjørelsen, skjønte jeg innerst inne at det var over. Jeg kjente på avsky. En gruppe hvite saksøkere hadde et problem med en afroamerikansk folkevalgt, sier Cleo Fields til VG.

VG har vært i kontakt med advokaten til saksøkerne, som ikke ønsker å gi en kommentar.

Medtatt i blikket forteller Fields at det har vært søksmål «fra det sekundet» han ble valgt inn i Kongressen.

– Jeg skjønner ikke fiendtligheten. Hvis de kan heie på meg når jeg spiller fotball på lørdag, hvorfor kan de ikke heie på meg i Kongressen på mandag?

Fields insisterer på at politikk, ikke rase, var hovedårsaken for hvordan «Snake District» ble tegnet.

Men henger ikke de to uløselig sammen?

Det er lov, ifølge Høyesterett, å danne valgdistrikter for å oppnå «partipolitisk gevinst».

Men det er ikke lov, ifølge grunnloven, å primært legge rase til grunn.

Samtidig vet «alle» at de fleste svarte velgere i USA er registrert som demokrater, ikke republikanere. Det erkjenner også Fields.

– Når Høyesterett sier at du kan tegne valgdistrikt basert på politikk, men ikke rase, er det bare tull, sier han.

Det som skjer i Louisiana og sørstatene, er en del av en større kartkrig som herjer mellom republikanerne og demokratene.

Begge kjemper om flertall i Kongressen.

BAKGRUNN: Slik vil Trump sikre makten

– Det er diktatorisk, det Trump holder på med, mener Fields.

– Men partiet ditt gjør akkurat det samme? spør VG.

– Ja, men jeg mener at demokratene må besvare ild med ild. Vi må reise oss og kjempe tilbake mot Trump. Noen kaller det et kappløp mot avgrunnen, men for oss er det en kamp for demokratiet, svarer Fields.

I kongressen i Baton Rouge møter vi republikaneren og delstatssenatoren Alan Seabaugh (59).

Han var en av de største kritikerne av «Snake District».

– Vi ble beordret til å bryte grunnloven og tegne valgdistriktet basert på rase, sier han til VG.

Distriktet ble tegnet ene og alene for å plukke opp lommer av svarte velgere, mener han. Og resultatet ble «slangen» fra nord til sør, med en unaturlig blanding av urbane og rurale velgere med ulike interesser.

– Valgdistriktet ga ingen mening. Det eneste mange av dem hadde til felles, var at de var svarte, sier Seabaugh.

– Demokratene argumenterer med at når en tredjedel av Louisianas befolkning er svarte, bør to av seks valgdistrikter ha en majoritet av svarte velgere, altså rundt 33 prosent. Hva mener du om det?

– Det er et flott argument, men grunnloven sier at det ikke går. Du kan ikke gjøre det regnestykket og dele opp basert på rase, svarer Seabaugh, som er utdannet jurist.

Louisiana har forsøkt tre ganger, og tre ganger er det blitt erklært ulovlig, påpeker senatoren. Alle tre ganger har Cleo Fields vært kandidat for det nye, svarte distriktet.

– Det er ikke hudfargen som er problemet, det er ideologien. Cleo Fields ville trolig aldri ha blitt valgt i et hvitt distrikt, fordi ideologien hans er motsatt av deres, mener Seabaugh.

Senatoren mener amerikansk politikk bør være fargeblind.

Republikanere kan velge afroamerikanere, understreker han. Se bare på senator Tim Scott fra Sør-Carolina og Florida-representanten Byron Donalds.

Og hvite republikanere, som han selv, kan representere svarte velgere, fortsetter han.

– I mitt distrikt er 30 prosent svarte, og jeg føler jeg representerer dem på en god måte som senator.

Andre mener at lover som Voting Rights Act og kvotering gjennom DEI, der svarte er blitt prioritert til visse jobber, har gitt muligheter som svarte ellers ikke ville ha fått.

Seabaugh mener på sin side at slike tiltak er unødvendige i dagens USA.

– Barrierene er borte nå. De som blir født i dag, møter ikke de samme problemene som de som ble født på 1960-tallet. Martin Luther King jr. sa selv at folk skulle bli dømt basert på hvem de er, ikke hudfarge. Og det er dét republikanere gjør.

For Press Robinson føltes det umulig å bli valgt inn i byens skolestyre da han forsøkte på 1970-tallet.

Han hadde selv to barn i skolealder, og så hvordan de lokale skolene fortsatt var preget av segregering.

Dette ville han gjøre noe med.

Men han hadde et problem: Alle valgkretsene i skolestyret var hvite.

– Få hvite stemmer på en svart. Men svarte kan stemme på en hvit. Sånn er det bare.

Han hadde ikke sjanse til å bli valgt i de hvite nabolagene, sier han.

– De lukket døren rett foran ansiktet mitt.

To ganger tapte han valget.

Men så, på tredje forsøk og med Voting Rights Act i hånd, kunne Robinson saksøke byen og kreve at det ble dannet valgdistrikter der svarte velgere var i flertall.

Slik ble han byens første afroamerikaner i skolestyret – og senere første svarte styreleder.