Dette bør du aldri si til sjefen

1 day ago 4

Saken oppsummert

Lønnssamtaler kan være utfordrende, spesielt hvis du føler at du ikke tjener det du fortjener.
Det er viktig å være godt forberedt og ha konkrete eksempler på hva du har oppnådd i jobben.
Unngå å sammenligne deg direkte med kollegaer under lønnssamtalen, da det kan slå negativt ut.
Vurder å bruke resultatene fra hovedforhandlingene til din fordel i individuelle lønnsforhandlinger.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

Lønn kan være et sårt tema.

Spesielt hvis du ikke tjener det du føler du fortjener.

Nå som lønnsforhandlingene er i gang, er det gode muligheter for å gjøre noe med dette.

Men det er visse ting du absolutt ikke burde si i lønnssamtale med sjefen, for da kan du risikere å få som svar:

«Du vet hvor du finner utgangsdøren».

– Hvis lønnssamtalen ikke ender der du ønsker, trenger ikke forhandlingene være over, sier privatøkonom i Sparebank 1 Østlandet, Elisabeth Landsverk.

Les hva du absolutt ikke bør gjøre lenger ned i saken.

Sjefen husker ikke alt

Helene Tronstad Moe er førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, og er ekspert på rekruttering og arbeidsliv.

Du bør fokusere på hva du bruker arbeidsdagen din på og hva du bidrar med.

– Ofte tenker kanskje folk at det vet lederen min, men lederen har kanskje ansvar for 20–30 personer som har sin karriereutvikling. Det er ikke så lett for en leder å holde styr på det, forteller Moe.

Likevel mener hun at en leder bør lage en større struktur og bedre fagforeninger, som er flinkere på å forhandle mer kollektivt og lage mer strukturert opplegg rundt det.

Dette har du krav på

Som arbeidstaker er det visse ting du har krav på.

Likevel har du ikke krav på å forhandle lønn selv, men både i kommunal sektor og i staten har du rett til en årlig lønnssamtale med nærmeste leder.

Det forteller privatøkonom i Sparebank 1, Elisabeth Landsverk.

– I denne samtalen forhandler du ikke direkte om lønnsrammen, den blir avgjort sentralt og lokalt mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver, forteller hun.

Hvis du jobber i en bedrift hvor du selv må be om lønnssamtale og du kan påvirke tidspunktet selv, vil privatøkonomen tipse om å gjøre dette.

– Da kan det være strategisk å legge lønnssamtalen til et tidspunkt etter at hovedforhandlingene er gjennomført, sier Landsverk og legger til:

– Det gir deg mulighet til å bruke resultatet fra hovedforhandlingene til din fordel.

Søndag ble partene i frontfagene enige i årets lønnsoppgjør. De endte opp med en enighet på en lønnsramme på 4,4 prosent.

– Sett på som krevende

Det er et kjønnsskille når det handler om å forhandle lønn på egen vegne, og dette har Moe sett forskning på.

– Kvinner er like flinke når det gjelder å ta initiativ til lønnsforhandlinger, men de er ikke like flinke under lønnsforhandlingene, forteller Moe.

På arbeidsplasser hvor det er utbredt med individuelle lønnsforhandlinger, så øker gjerne lønnsgapet mellom kvinner og menn.

– Vi ser at kvinner som kommer med konkrete krav, blir kanskje sett på som krevende, forteller arbeidslivseksperten.

Hun mener det gjelder å bevisstgjøre alle sammen om at kvinner som stiller krav, krever sin rett, og bør behandles som menn, som kommer med sine krav.

Moe får støtte fra Landsverk, som mener at kvinner må ta større plass i lønnssamtalen:

– I 2025 tjente kvinner 87,9 prosent av menns lønn, forteller hun.

Ikke møt opp uforberedt

Noe av det privatøkonomen fraråder – kanskje ikke så overraskende – er å møte opp uforberedt.

– Uten konkrete eksempler på hva du har levert, blir det vanskeligere å overbevise om at du gjør en god jobb, forteller Landsverk.

I løpet av en karriere har du gjerne mange arbeidsoppgaver der resultatene ikke alltid er synlige for andre.

Da er det ifølge Landsverk ekstra viktig å synliggjøre dem selv.

– Du bør på forhånd ha tenkt over hva det er du faktisk bidrar med for sjefen, som hun eller han setter pris på, forteller Moe.

Videre forteller hun at det er viktig å få frem hvordan du bidrar på arbeidsplassen, hvordan du gjør andre gode, og hvilke arbeidsoppgaver du har, som ikke andre klarer å utføre på like god måte som deg:

– Få det frem, poengterer Moe.

Klare råd fra privatøkonomen

Selv om det er flere fallgruver på hva du absolutt ikke burde finne på å gjøre rundt lønnssamtalene, finnes det også gode råd på hva du bør gjøre.

Privatøkonom i Sparebank 1, Elisabeth Landsverk, råder om å legge bort følelsene når du skal diskutere lønn.

– Vær saklig, og bruk saklige begrunnelser for hvorfor nettopp du skal gå opp i lønn, forteller privatøkonomen.

Hun tipser også om å lage en strukturert presentasjon over hva du har fått til det siste året.

Dette mener Landsverk kan hjelpe til med at du fremstår godt forberedt, kan vise frem en god oversikt, og at det gir deg ekstra selvtillit inn i forhandlingene.

Presentasjonen bør ifølge Landsverk inneholde:

1. Om du har tatt videreutdanning eller kurs.
2. Om du har fått mer ansvar.
3. Måloppnåelse ut fra oppsatte mål, og hvilken verdi du har bidratt med. Har du jobbet med spesielt viktige prosjekter for bedriften?
4. Bidrag på arbeidsplassen utover vanlige arbeidsoppgaver.
5. Fleksibilitet og tilgjengelighet.
6. Engasjement og bidrag i teamet utover egne oppgaver.
7. Lønn for tilsvarende type stilling.
8. Forventning til lønnsøkning. Gjerne i tråd med hovedforhandlingene.

Dette bør du absolutt ikke gjøre

En av fallgruvene du kan falle i er å sammenligne deg selv direkte med kollegaer i selve lønnssamtalen.

Det kan ifølge Landsverk slå negativt ut om du fokuserer for mye på andre og dine følelser rundt deres lønn og rolle.

– Du bør derimot sjekke lønnsnivå for din type stilling, og at din lønn er på et riktig nivå, forteller Landsverk.

Privatøkonomen mener også at det er en dårlig taktikk å true med å slutte:

– Trusler skaper dårlig forhandlingsklima, påpeker hun.

Moe forteller at det ofte er ved jobbskifte de største lønnshoppene kommer.

Likevel poengterer hun at det er viktig at du er forsiktig:

– Noen er litt freidige og tenker at de går til konkurrenten. Kanskje ender du opp med et tilbud, men så har du egentlig ikke lyst til å jobbe der.

Da kan du bli møtt med en annen tone enn først ønsket:

– Slenger du det lønnstilbudet på bordet under lønnsstamtalen og sier: «forresten jeg har fått et lønnstilbud på 50.000 mer enn det jeg nå har i lønn».

– Da må du faktisk være forberedt på at lederen din gir deg hånden og sier: «gratulerer så mye, ønsker deg lykke til hos konkurrenten vår. Du vet hvor du finner utgangsdøren», forteller Moe.