3 hours ago
4
«Vi må være tydelige på Guds ord», sier Misjonskirken etter vedtaket om å si nei til homofile par og samboere som medlemmer.
Men ingen er «tydelige på Guds ord». Man er tydelig på sin egen tolkning.
Det er en avgjørende forskjell.
For i bibelsk forstand er ikke «Guds ord» først og fremst Bibelen, men Kristus – Logos – «Ordet som ble menneske» (Joh 1,14). Ingen kristne leser Bibelen likt, men er ofte dypt uenige om kvinner i ledelse, dåp, skilsmisse, fortapelse, endetid og nattverd. Alt er tolkning.
Stort kirkesamfunn sier nei til homofile medlemmer
Likevel fremstilles akkurat homofili som om én bestemt lesning plutselig er selve «Guds ord».
Det er teologisk uredelig.
Jesus sier ingenting eksplisitt om homofile relasjoner. Derimot sier han svært mye om religiøse mennesker som stenger andre ute. Hans skarpeste kritikk gikk til dem som la byrder på mennesker og gjorde tro til et system for kontroll.
Å si til mennesker: «Du er velkommen hit, men ikke som en av oss», er ikke kjærlighet. Det er avvisning pakket inn i religiøst språk.
Paulus sier: «Hele loven er oppfylt i ett bud: Du skal elske din neste som deg selv» (Gal 5,14). Og om noen fortsatt er usikre på prioriteringen, oppsummerer han den slik: «Størst blant dem er kjærligheten.»
Når en menighet sier «vi er for alle», men samtidig reserverer retten til å definere hvem som faktisk får høre til, blir slagordet hul retorikk.
Men det mest oppsiktsvekkende i denne saken er kanskje ikke vedtaket.
Det er at ekskludering fortsatt omtales som troskap mot Gud – når Jesus konsekvent beveget seg motsatt vei: mot dem religionen holdt på avstand.
English (US)